Dagplejen i Danmark - en observationsundersøgelse.

Formålet med studien er å undersøke om såkalte dagplejere (tilsvarer omtrent dagmammaer) i dagplejen (tilsvarer omtrent familiebarnehager) gir mulighet for å bruke en anerkjennende dialogform, og om de bruker den. En anerkjennende dialogform vil si at barnet opplever et variert samspillsmønster og gjensidig oppmerksomhet i interaksjonen med dagmammaen. Forfatteren har tatt utgangspunkt i teoretiske studier der barnets utvikling av selvet flettes sammen med opplevelser i soner av felles oppmerksomhet mellom dagmamma og barn. Betingelsene for at barn og dagmamma skal kunne møtes i disse interaksjonene, er at dagmammaen er i stand til å tolke barnet emosjonelt, etablere fysisk nærhet og støtte opp under barnets utvikling i den nærmeste utviklingssonen. Forskerens antakelse er at familiebarnehagens rammer gir gode muligheter for et rikt og variert samspillsmønster som fremmer både læring og barnets muligheter til å sanse seg selv.

På bakgrunn av feltobservasjoner viser studien at det er store variasjoner i den pedagogiske praksisen til dagmammaer og i deres evne til å skape lærings- og utviklingsrom for barna. De fleste av dagmammaene er flinke til å skape det forfatteren vurderer som trygge og kjærlige rammer, og til å skape situasjoner som bidrar positivt til barnets selvutvikling (det forskeren kaller en «anerkjennende dialogform»). Også når familiebarnehagene møtes i større grupper (legestuer), blir barna møtt med fysisk og psykisk omsorg. Det finnes ikke et tilrettelagt pedagogisk innhold, og dagmammaer snakker ofte privat med hverandre. Det gjør at dagmammaenes oppmerksomhet flyttes fra barnet til deres eget innbyrdes samspill og relasjonene dem imellom når familiebarnehagene møtes i større grupper.

Videre viser analysen av samspillsmønstrene i familiebarnehagene at jo større barnet er, desto flere interaksjoner med dagmammaen oppnår det. Disse interaksjonene er kjennetegnet av å vare lenger og ha flere dialogskifter, noe som medfører at større barn oppnår flere vokseninitierte interaksjoner enn mindre barn. En annen observasjon er at barn som er hos yngre dagmammaer, oppnår flere interaksjoner enn barn som er hos eldre dagmammaer, og at dagmammaer med utdanning skaper klart flere åpne interaksjoner (det vil si dialogformer som ikke bare krever et «ja» eller et «nei» fra barnet) enn dagmammaer uten utdanning gjør.

Datainnsamlingen har foregått ved observasjon i familiebarnehager og såkalte legestuer (grupper av familiebarnehager) i seks danske kommuner. Til sammen 65 dagmammaer er blitt observert. Ved oppstart av observasjonen valgte observatøren ut et barn i alderen 12–24 måneder til å være fokusbarn. Til sammen er det gjort observasjoner i 521 timer og 31 minutter. Datamaterialet og analysen av dette er delt opp i to deler: først en etnografisk beskrivelse der observatøren har registrert dagmammaens pedagogiske valg i form av feltnotater, deretter observasjoner og registreringer av samspillsmønsteret til 130 barn. Barnas interaksjoner er registrert ut fra følgende faktorer: interaksjonens karakter, antall dialogskifter, varigheten av dialog samt initiativtaker til interaksjonen. I analysen blir disse faktorene sammenstilt med bakgrunnsvariabler som dagmammaens utdanningsnivå og alder, og antallet barn i familiebarnehagen.

Hansen, O.H. (2013). Dagplejen i Danmark - en observationsundersøgelse. København: Institut for Uddannelse og Pædagogik, Aarhus Universitet.