Plads til barndommen: En undersøgelse af sammenhænge mellem plads, rum og pædagogisk praksis i børnehaven.

Formålet med studien er å undersøke hva slags betydning barnehagens (børnehavens) fysiske rammer har for barn og førskolelæreres samvær og dagligliv. Oppmerksomheten er særlig rettet mot hvordan førskolelærere bruker barnehagens fysiske utforming til å disiplinere barna. I forlengelse av dette søker studien også å belyse hva slags symbolsk betydning den fysiske og materielle organiseringen får gjennom den daglige praksisen i barnehager.

Studien konkluderer med at barnets kropp må være behersket og kontrollert når barnet oppholder seg i barnehage. Barnets muligheter til å utfolde seg er nemlig ikke bare betinget av det fysiske rommet, men også av pedagogiske normer og regler for hvor og hvordan kroppen kan bevege seg.

Studien viser at rominndelingen i barnehager har mye å si for den pedagogiske praksisen. Førskolelærerne toner i større eller mindre grad opp eller ned disiplineringen av barna gjennom måten de plasserer seg i rommene på. Rom og pedagogikk setter implisitte rammer for barnet og dets kropp –«her må du være rolig», «her kan du boltre deg fritt» – noe enkelte barn er flinkere til å administrere enn andre. Denne implisitte pedagogikken ansporer barna til å høre til og ikke høre til bestemte steder i barnehagen. Det stilles både bevisste og ubevisste krav til barnet om å lære hvordan det skal oppholde seg i rom. I de barnehagene der kravene til hvordan barna skal oppføre seg, er mindre tydeliggjort, er det vanskeligere for barna å leve opp til atferdsnormer som er definert av førskolelærerne.

Det er innhentet data fra fire danske barnehager. De fire barnehagene er valgt ut på grunnlag av kriteriene arealforhold, romlig utforming, det vil si romfordeling og antall rom, samt innredningen av rommene i barnehagen. Datamaterialet er basert på en triangulering av data bestående av feltobservasjoner i de fire barnehagene, registrering av det fysiske rommet og intervjuer med førskolelærere. Dette er supplert med plantegninger og bildemateriale som er å betrakte som en slags sekundærdata. Forskeren oppholdt seg cirka fjorten dager i hver barnehage – to ganger à én uke samt noen kortere besøk innledningsvis. I forbindelse med observasjonene tok forskeren feltnotater. Til observasjonsstudiene ble det valgt ut tre barn fra hver barnehage som fikk registrert sitt dagligliv og sine aktiviteter i tid og rom. Barna ble valgt ut etter alder, kjønn og fysisk aktivitetsnivå slik at de utgjorde en allsidig gruppe. Etter observasjonsstudiene intervjuet forskeren én førskolelærer fra hver barnehage.

Gammelby, M.L. (2013). Plads til barndommen: En undersøgelse af sammenhænge mellem plads, rum og pædagogisk praksis i børnehaven. Ph.d.-afhandling. Aalborg Universitet, Aalborg.