Profession, holdning og habitus: Forholdet mellem pædagogers og forældres holdninger til pædagogiske spørgsmål i daginstitutioner.

Studien tar utgangspunkt i danske førskolelæreres og småbarnsforeldres holdninger til konkrete pedagogiske spørsmål om foreldresamarbeid og om barns (avvikende) atferd. Formålet med studien er å avdekke hvilke holdningsmønstre og hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom foreldre og førskolelærere.

På bakgrunn av resultatene konkluderer studien med at det ikke er relevant å snakke om en verdikonflikt mellom førskolelærere og foreldre. Det påpekes at strukturelle forhold ikke har så mye å si for dannelsen av profesjonsspesifikke holdninger som flere teorier ellers hevder.

Studien viser at førskolelæreres og småbarnsforeldres holdninger til konkrete pedagogiske spørsmål på et generelt nivå er sammenfallende, og at det er større holdningsforskjeller internt i gruppene av hhv. foreldre og førskolelærere.

Det er små forskjeller i hvordan førskolelærere og foreldre vektlegger de verdiene det stilles spørsmål om i studien. Foreldrene legger i større grad vekt på retningslinjer og på at det ikke tas individuelle hensyn, mens førskolelærerne i større grad legger vekt på lydhørhet og dialog med foreldrene. Videre legger foreldrene i mindre grad enn førskolelærerne vekt på at pedagogiske spørsmål tas opp til diskusjon i personalgruppen, mens førskolelærerne ser på diskusjoner i personalgruppen som et vesentlig bidrag til sin egen faglige kvalifisering.

Datamaterialet er basert på en vertikal kvantitativ vignettmetode der respondentene forholder seg til noen caser samt spørsmål knyttet til disse. Konkret har førskolelærere og foreldre til barn i alderen 0–10 år fått presentert to caser (Nikolaj- og Karl Emil-casen) som beskriver to forskjellige pedagogiske hendelser. Den første casen (vignett) representerer det vanlige foreldresamarbeidet i barnehagehverdagen (foreldreønsker i forbindelse med spisesituasjonen). Den andre casen (vignett) representerer en situasjon som forekommer mer sjelden, og som har relevans for spørsmål om avvik og stigmatisering (av en gutt som går med kjole). Førskolelærerne og foreldrene har blitt spurt hvordan de mener at en førskolelærer eller leder bør handle i de situasjonene som beskrives.

Respondentene består av tre tilfeldige utvalg. To av dem er trukket fra Danmarks Statistik i 2010, mens det tredje er trukket blant førskolelærere som deltok på temadager avholdt med et representativt utvalg av danske kommuner i 2009. Utvalgskriteriet for foreldrerespondentene er at de har et barn i alderen 0–10 år. Utvalgskriteriet for førskolelærer-respondentene er at de jobber som førskolelærere i en barnehage for barn i alderen 0–10 år. I et nettbasert spørreskjema har foreldrene fått presentert en rekke bakgrunnsspørsmål samt to caser med tilhørende spørsmål (Nikolaj-casen og Karl Emil-casen). Svarene deres sammenlignes med svarene fra førskolelærergruppene. Gruppen som ble trukket ut i 2010, har besvart spørsmål om Nikolaj-casen via et nettbasert spørreskjema, mens gruppen som ble trukket ut på grunnlag av deltakelse på temadager, har besvart et spørreskjema (ikke nettbasert) knyttet til Karl Emil-casen.

Ejrnæs, M. & Monrad, M. (2013). Profession, holdning og habitus: Forholdet mellem pædagogers og forældres holdninger til pædagogiske spørgsmål i daginstitutioner. Dansk Sociologi, 24 (3), 63-83.