Dialogiske forældresamtaler - alle vil jo gerne inddrages?

Formålet med studien er å beskrive og diskutere en modell for dialogiske foreldresamtaler som ble utviklet i forbindelse med et ettårig aksjonsforskningsprosjekt i et samarbeid mellom forskere og pedagogisk personale ved en spesialavdeling i en dansk barnehage.

Studien beskriver i detalj den dialogiske aksjonsforskningsprosessen som førte til utviklingen av den dialogiske foreldreinvolveringsmodellen, og diskuterer betingelsene og forutsetningene for at samarbeidsrelasjonen mellom praktiker og forsker i et aksjonsforskningsprosjekt skal bli preget av dialog og involvering.

Studien viser hvordan samarbeidet mellom aksjonsforskere og pedagoger fører til at det utvikles nye arbeidsrutiner i form av en dialogisk samtalemodell der barnets foreldre og pedagogene i samarbeid setter opp mål for barnet i handlingsplanen. Modellen ble utviklet, utprøvd og tilpasset gjennom diskusjoner mellom pedagoger og aksjonsforskere på møtene samt ved pilottesting blant noen foreldre, og til slutt ble den tatt i bruk på permanent basis. Det understrekes at modellen ikke utgjør et statisk verktøy, men vil bli endret og tilpasset kontinuerlig etter pedagogiske vurderinger. I den dialogiske samtalemodellen kommer ikke pedagogene med forhåndsdefinerte mål for barnet på handlingsplanmøtet. I stedet blir foreldrene bedt om å legge fram det de selv mener er viktige mål for sitt barn. Foreldrene skriver ned ett mål om gangen på en Post-it-lapp. Deretter kommer foreldrene og pedagogene i fellesskap fram til hvilken av seks overordnede kategorier (definert av pedagogene) det enkelte mål hører inn under. De seks kategoriene er: mål om å bli selvhjulpen (f.eks. rundt daglige rutiner og oppgaver), sosiale mål (f.eks. lek, kroppsbevissthet og emosjonell utvikling), kommunikative mål (f.eks. kommunikative ferdigheter og uttale), motoriske mål (f.eks. sanser, fin- og grovmotorikk), kognitive mål (f.eks. kunnskap og forståelse av omverdenen) og atferdsmål (f.eks. stereotypier og uhensiktsmessig atferd). Deretter går foreldre og pedagoger sammen om å prioritere målene og definere hvert mål som enten langsiktig eller kortsiktig. I tillegg avklarer de i fellesskap ansvarsfordelingen i forbindelse med det enkelte mål, herunder om det er personer i foreldrenes øvrige nettverk som vil kunne involveres (f.eks. besteforeldre).

Modellen førte til en større felles forståelse og et forbedret samarbeid mellom foreldrene og pedagogene, men forfatteren reflekterer samtidig over det paradoks at pedagogenes ønske om å involvere foreldrene har potensial til å virke undertrykkende på foreldrene i de tilfellene der de ikke selv ønsker eller klarer å bli involvert. Det er et paradoks som også gjør seg gjeldende i forholdet mellom aksjonsforskeren og pedagogene. Studien konkluderer med at det å oppleve å bli tatt på alvor er en avgjørende betingelse for at aksjonsforskningsprosjekter skal kunne lykkes.

Det dreier seg om et aksjonsforskningsprosjekt der forfatteren har samarbeidet med et team av spesialpedagoger som jobber ved en avdeling for barn med særskilte behov i en barnehage. Prosjektet foregikk fra mars 2011 til mars 2012 og bestod av et innledende møte med barnehagestyreren, et innledende møte med hele personalgruppen og deretter sju utviklingsmøter med spesialteamet. Hvert utviklingsmøte varte i tre timer og ble avholdt med cirka halvannen måneds mellomrom. På møtene ble det diskutert hvordan pedagogene kunne optimere sine arbeidsrutiner i forbindelse med handlingsplanmøter, og hvordan de kunne komme fram til felles forståelser og beslutninger som alle fant meningsfulle. Alle sju møtene ble tatt opp på bånd, og etter hvert møte utarbeidet en av forskerne en vedtaksprotokoll. Mellom møtene prøvde pedagogene endringsforslagene ut i praksis gjennom rollespill og pilotsamtaler med foreldrene. Etter at den endelige foreldreinvolveringsmodellen var utarbeidet, ble alle impliserte pedagoger samt barnehagestyreren intervjuet om hvordan de hadde opplevd prosessen. I tillegg ble fire foreldre intervjuet om sin opplevelse av den nye foreldreinvolveringsmodellen.

Bloch-Poulsen, J. (2013). Dialogiske forældresamtaler - alle vil jo gerne inddrages? Aalborg: Aalborg Universitetsforlag.