Barns sociala vardagsliv i förskolan.

Formålet med studien er å bidra til kunnskap om barns sosiale ferdigheter i en svensk barnehage (förskola), både om hva barnas sosiale ferdigheter inneholder, og hvordan de etableres og opprettholdes.

Resultatene fra undersøkelsen viser at barnas sosiale ferdigheter dreier seg om to aspekter: 1) å skape og opprettholde relasjoner og 2) å distansere seg fra relasjoner. Måten barna mestrer de to aspektene på, utgjør grunnlaget for deres evne til å håndtere, forstå og ordne det sosiale livet, det vil si å inngå i en gruppe.

Det første aspektet handler om hvordan barna skaper og opprettholder relasjoner ut fra forskjellige sosiale ressurser og ut fra konteksten i barnehagen. Sosiale ressurser omfatter her spesifikke kompetanser, bevissthet om alder og etablerte relasjoner til andre barn. Spesifikke kompetanser består også av kunstneriske og kognitive ferdigheter. Det å ha tilgang til slike ressurser styrker status og maktposisjoner og gjør det mulig å heve disse til et høyere nivå, men fordi barnets kompetanser avhenger av den konkrete situasjonen, dreier det seg om sosial fleksibilitet. Barnet har ikke en fast sosial posisjon, men inntar denne posisjonen fortløpende i samspill med andre barn og konteksten. De sosiale posisjonene er derfor ikke faste, men kan endre seg, noe som også er avgjørende for barnets sosiale posisjoneringsmuligheter.

Det andre aspektet, som handler om å distansere seg fra relasjoner enkeltvis eller som gruppe, er også et sentralt element i barnas håndtering og forståelse av det sosiale liv. Undersøkelsen viser at det ser ut til å være en spenning eller dynamikk mellom barns kunnskap og sosiale ferdigheter og de sosiale normene som er eksplisitt formulert i den aktuelle barnehagens kontekst, for eksempel barnehagens sosiale normer med hensyn til fellesskap for alle barn på den ene siden og barnas ønske om å distansere seg fra visse andre barn på den andre siden. Forskerens tolkning er derfor at sosiale normer som konstrueres av barnet, kan ses som en motstand mot å være en del av det kollektive.

Dataene i denne studien er samlet inn i en svensk barnehage (förskola) over en periode på 1½ år, fra høsten 2007 til sommeren 2009. Det er samlet inn i alt 100 timer med datamateriale gjennom observasjon, videoopptak og feltnotater. Det deltok til sammen 20–23 barn i alderen 3–5 år i undersøkelsen. Datamaterialet ble transskribert og deretter analysert fenomenologisk. I analysen var man særlig opptatt av sammenhengende hendelsesforløp og kroppsspråk.

Skånsfors, L. (2013). Barns sociala vardagsliv i förskolan. Ph.d.-afhandling. Karlstads universitet, Karlstad.