Skylta med kunskap: En studie av hur barn urskiljer grafiska symboler i hem och förskola.

Formålet med studien er å få kunnskap om barns forståelse av grafiske symboler (for eksempel i form av bokstaver, tall, trafikkskilt, kart og ikoner på datamaskiner). Mer spesifikt ønsker forskeren å undersøke hvordan barn utvikler ferdigheter i forståelsen av symboler, og hvordan dette kan fremmes gjennom læringsaktiviteter i en svensk barnehage (förskola).

Studien viser at hvilke symbolaspekter dialogpartneren (førskolelærer/lærer/forelder/forsker) velger å fokusere på i forbindelse med en læringsaktivitet, og hvordan han/hun velger å gjøre dette, er av vesentlig betydning. Dialogpartneren kan for eksempel fokusere på symbolets betydning eller bare på symbolets elementer (for eksempel et kryss eller en tegning av en mann/kvinne). Videre har det også betydning hvordan symbolet som brukes i situasjonen, varieres. Det har nemlig konsekvenser for hva barnet fanger opp av symboler, og hva de forstår med et symbol. Hvis det for eksempel dreier seg om et symbol som viser en is med et kryss over (ikke lov å spise is), kan symbolet varieres ved at man viser en is uten kryss over, eller et menneske med et kryss over.

Studien viser også at et barns håndtering av farger og former som symbolbærere omfatter en forståelse av hvordan symboler formidler forskjellige betydninger, for eksempel at en elg inni en trekant symboliserer «advarsel – elg», eller at en blå trekant rundt et tog symboliserer «vær oppmerksom – tog». Videre viser studien at et barns evne til å forstå hva et symbol betyr, uten at symbolet er knyttet til noe spesifikt, utvikles kontinuerlig – det vil si barnets evne til å skille det generelle (f.eks. et kryss, som betyr «nei/forbudt») fra det spesifikke (f.eks. en bil, et menneske, en is) i symbolet (som f.eks. kan være et menneske med et kryss over).

Generelt sett viser studien at et bestemt variasjonsmønster kalt «kontrast» er nyttig for førskolelærere i utviklingen av barns symbolske forståelse, mens et annet variasjonsmønster kalt «induksjon» ikke er det. «Kontrast» vil for eksempel si å tegne et kryss på et overhead-ark, legge det over et bilde og spørre barnet hva som skjer med bildet når krysset er der, og når krysset ikke er der (forbudt / ikke forbudt). «Induksjon», derimot, er en metode der selve bildet varieres (f.eks. forskjellige bilder med et kryss over).

Videre pekes det på at metakommunikasjon er sentralt både for forskerens tilgang til barnets forståelse og for barnets utvikling når det gjelder symbollære. Metakommunikasjon gjør læring om symboler synlig og gir barnet språklige verktøy til å kommunisere om situasjonen og knytte symbolets betydning til mer generelle betydninger enn det konkrete tegnet.

To empiriske studier utgjør datamaterialet. Den første består av observasjoner av to barn i alderen 4–5 år og hvordan de skaper og bruker symboler i dagliglivet hjemme. I den forbindelse observeres det hvordan de to barna håndterer grafiske symboler ved å produsere skilt som de setter opp hjemme.

Den første studien bygger på de to barnas eget initiativ til å skape symboler. I den andre empiriske studien bruker forskeren funnene fra den første studien  samt teoretisk materiale til å finne ut hvordan man best kan støtte barna i deres utvikling av symbolsk forståelse i barnehagen. Empirien her er samlet inn i en svensk barnehage, der to førskolelærere og tolv barn deltok. Det sentrale i analysen er barnas læringsprosess. Forskeren tar utgangspunkt i variasjonsteori og analyserer de to empiriske casestudiene ved å se på mønstre av varians og invarians.

Magnusson, M. (2013). Skylta med kunskap: En studie av hur barn urskiljer grafiska symboler i hem och förskola. Ph.d.-afhandling. Göteborgs universitet, Göteborg.