Matematik i förskola och förskoleklass: Den mentala talraden som didaktiskt verktyg.

Formålet er å få en forståelse av barns utvikling av matematikkunnskaper, med utgangspunkt i tidligere forskning om svenske barnehager (förskola) og skoler. Studien undersøker hvordan tidlig øving i barnehagen virker inn på barnas matematikkferdigheter senere.

Studien konkluderer med at undervisning som fokuserer på at barna skal lære å regne ut summen i regnestykker, fører til en helt annen og neppe like effektiv begrepslæring og -forståelse som undervisning som fokuserer på tall og tallrekken.

Studien viser at antallsbegrepet (regne ut summen i regnestykker) er en sentral del av matematikkundervisningen på de laveste klassetrinnene i Sverige. Samtidig er det tegn på en redusert interesse for tallrekken og tall fra førskolelærernes og lærernes side, ikke minst i barnehager (förskola), men også i førskoleklassen (förskoleklass).

Studiene som omhandler sammenhengen mellom ulike matematikkrelaterte ferdigheter, viser at det er flere ulemper ved å bruke antallsbegrepet. Studiene viser en negativ sammenheng mellom barnas evne til å regne ut antall og regneferdighetene deres. Derimot framkommer det at gode ferdigheter i tall og tallrekker er en viktig forutsetning for å bli bedre i addisjon og subtraksjon.

Videre viser studiene som fokuserer på undervisningsforsøk at barn i førskoleklassen og på 1. klassetrinn gjør store framskritt i regning når de har øvd på tall og tallrekker i barnehagen. Dette gjør seg særlig gjeldende for barn som har prestert svakt tidligere. Når elevene behersker og forstår tall og tallrekken bedre, blir de nemlig i stand til å benytte seg av mer effektive strategier når de løser oppgaver. Det framkommer blant annet i en av studiene at jo flere riktige svar en elev hadde på en prøve om tallrekken, desto større sannsynlighet var det for at eleven mestret den effektive hoppestrategien, der barnet fysisk hopper regnestykket på gulvet. Når barnet kan forme en mental tallrekke og regne forlengs og baklengs ut fra denne, har barnet også forutsetning for å kunne tenke på tall uavhengig av en konkret oppsatt situasjon.

Datagrunnlaget består av tidligere forskning, dvs. en analyse av i alt fem studier.

Den første studien omhandler barns utvikling av matematiske ferdigheter i løpet av første skoleår. Datamaterialet er samlet inn i fire førsteklasser i skoleåret 2009/2010 og består av barnas besvarelser på ulike matematikkprøver som omhandler tallrekken, tallskriving og addisjon.

Den andre studien undersøker sammenhengen mellom barns prestasjoner innenfor en rekke matematikkrelaterte områder, med særlig oppmerksomhet på antallsbegrepet. Barna som deltok i studien, var i alderen 4–6 år, og det var 10–11 barn i hver aldersgruppe. Barna besvarte prøver som omhandlet tallkunnskap, bokstavkunnskap, leseferdigheter og antallsbegrepet. De løste også enkle regneoppgaver.

I den tredje studien undersøkes det hvor effektive løsningsstrategier barn har når de løser oppgaver. Det var 79 barn med i studien. Av disse gikk 22 i den såkalte førskoleklassen (förskoleklass), 22 gikk på 1. klassetrinn, 18 gikk på 2. trinn, og 17 barn gikk på 3. trinn. Undersøkelsen ble gjennomført i form av individuelle intervjuer der barna skulle løse regneoppgaver og oppgaver om tallrekken.

I den fjerde studien ble det gjort individuelle intervjuer med 126 elever i alderen 5–8 år der de skulle løse to oppgaver om tallrekken og to regneoppgaver.

I den femte studien presenteres resultater fra tre tidligere delstudier om betydningen av barns tallkompetanse i relasjon til tidlig begrepslæring i matematikk.

Johansson, B. (2013). Matematik i förskola och förskoleklass: Den mentala talraden som didaktiskt verktyg. Uppsala: Kunskapsföretaget.