Rum, barn och pedagoger: Om möjligheter och begränsningar i förskolans fysiska miljö.

Formålet med studien er å belyse hvordan det fysiske miljøet i barnehager (förskola) strukturerer og organiserer barns aktiviteter, samt hvordan det fysiske miljøet skaper muligheter og setter begrensninger for barns aktiviteter.

Studien viser at førskolelærernes normer og regler for hva som er lov og ikke lov å gjøre når og med hvem, blir eksplisitte gjennom innretningen av det fysiske miljøet i barnehagen, som på ulike måter sikter mot å organisere og strukturere den samlede barnegruppen. Samtidig viser studien at i barnehager der orden og struktur ses som et viktig mål å jobbe mot, blir barnas handlingsrom mindre.

Studien viser også at barn og førskolelærere på ulike måter søker å oppnå en balanse mellom individuelle og kollektive aktiviteter gjennom de muligheter og begrensninger som finnes i de fysiske omgivelsene. Balansen og dynamikken mellom individuelle og kollektive aktiviteter kan forstås og tydeliggjøres ved at man ser de fysiske omgivelsene som et verktøy som innbyr til ulike aktiviteter.

Studien viser at mesteparten av kollektiv lek med en felles aktivitetsramme foregår i rom der ressursene er mangfoldige og mer nøytrale. Rom som er mindre statiske, oppmuntrer og stimulerer også i større grad barna til å snakke og forhandle med hverandre om de muligheter som det fysiske miljøet stiller til rådighet. I barnas samspill med hverandre og det fysiske miljøet utvikler de nye og mer komplekse handlingsmuligheter. Det fysiske miljøet er altså en tydelig og viktig del av barnas læring og utvikling.

Endelig viser analysen at det er stor forskjell mellom de tre undersøkte barnehagene når det gjelder i hvor stor grad førskolelærerne prøver å forstå barnets perspektiv. Barnas muligheter til å oppdage nye handlingsmuligheter påvirkes av om førskolelærerne fra tid til annen klarer å avvike fra de forhåndsdefinerte reglene, reguleringene og normene, til fordel for en – mellom barn og voksen – jevnbyrdig utvidelse av lekaktiviteten som er framforhandlet i fellesskap. Studien viser imidlertid at førskolelærerne bare ved få anledninger forhandler om mulighetene og hvilken retning en lekaktivitet kan ta, i en likeverdig dialog med barna.

Datagrunnlaget for studien består av videoopptak, intervjuer, fotografier og tegninger av grunnplanet i de undersøkte barnehagene. Undersøkelsen er utformet som en multippel casestudie, der én avdeling fra hver av de tre barnehagene utgjør én case. Fra høsten 2006 til våren 2007 ble hver avdeling besøkt 6–10 ganger og observert både inne og ute. Dette resulterte i et filmmateriale på 50 timer. Alle førskolelærerne fra avdelingen ble intervjuet i grupper på 2–3 personer, både da undersøkelsen startet, og da den ble avsluttet. Hvert intervju varte i ca. 1 time. Både videoopptak og intervjuer ble transskribert med henblikk på videre analyse.

Bergström, S.E. (2013). Rum, barn och pedagoger: Om möjligheter och begränsningar i förskolans fysiska miljö. Ph.d.-afhandling. Umeå universitet, Umeå.