Engagerade i världens bästa? Lärande för hållbarhet i förskolan.

Målet med studien er å få kunnskap om det pedagogiske arbeidet med bærekraft i svenske barnehager (förskola). Studien ser nærmere på hvordan barn oppfatter barnehagen sin, og hvordan disse oppfatningene manifesteres i forbindelse med læring om bærekraft.

Funnene fra studien viser at det pedagogiske arbeidet med bærekraft blir sett på som en viktig oppgave i barnehagens aktiviteter, og at barn deltar i ulike aktiviteter knyttet til spørsmål om bærekraft, for eksempel aktiviteter knyttet til spørsmål om sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.

Temaene som er i fokus i de undersøkte dokumenttypene (eksamensoppgaver, søknader og læreplaner), er barnet som individ, barns forhold til andre mennesker, barns forhold til ting i nærmiljøet og barns forhold til naturen. Alle temaene fokuserer på nåtiden, men er koblet til både fortiden og framtiden. Barna blir gjennom dokumentene skildret som endringsagenter som skal læres opp til å bli gode medborgere som sikrer en bærekraftig framtid. Barns møte med naturen og barns utvikling av kunnskap om naturen, knyttet til respekt og omsorg for hverandre som mennesker så vel som for naturen og sammenhengen med naturen, kan tolkes som en diskursiv konsensus (dvs. en felles forståelse av barnas rolle i den bærekraftige utviklingen, som formidles likt i alt det skriftlige materialet). Barns forhold til naturen er knyttet til nåværende og framtidig utvikling, helse og velvære.

Resultatene peker generelt i retning av at dagens pedagogiske aktiviteter fortsatt er preget av oppfatninger og ideer fra tidligere tider (da barns perspektiver og tanker ikke ble betraktet som likeverdige med voksnes) sammen med mer moderne forståelser av barn og barndom, og av barnehagen som et sted der ulike politiske og praktiske agendaer kommer til uttrykk. Studien konkluderer med at barn i dag er påvirket av miljøproblemer og ulikheter, og at de merker konsekvensene av de politiske beslutninger som tas. Studien anbefaler derfor at det pedagogiske arbeidet med bærekraft må utfordres, for eksempel ved at barns tanker, ideer og initiativer anerkjennes, og at det dermed skapes muligheter for felles kritisk tenkning.

Det empiriske materialet er samlet inn gjennom fire delstudier.

Den første av disse tar for seg 32 førskolelæreres forståelse av begrepet bærekraftig utvikling og den pedagogiske praksisen i deres arbeid i barnehager. Her brukes tekst om og dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet med bærekraftig utvikling samt eksamensoppgaver fra et kompetanseutviklingskurs om bærekraft i regi av Mälardalens högskola.

Den andre delstudien undersøker det pedagogiske arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen og hvordan små barn beskrives som aktive deltakere i det å skape endring. Her brukes søknader fra 18 barnehager om å bli sertifisert i bærekraftig utvikling.

Den tredje delstudien analyserer hvordan små barn beskrives og støttes som aktive deltakere i svenske nasjonale læreplaner i sammenligning med læreplaner fra Australia.

Den siste delstudien analyserer dialoger mellom barn og førskolelærere i forbindelse med et temaarbeid om bærekraft. Barnehagen som undersøkes i studien, er utvalgt ut fra følgende kriterier: en klar beskrivelse av det pedagogiske arbeidet med bærekraft, både ut fra et barneperspektiv og ut fra flere andre perspektiver, for eksempel sosiale, økonomiske og økologiske perspektiver på bærekraft. Empirien i denne delstudien består av lydopptak av et temaarbeid i barnehagen der det deltok 17 barn og to førskolelærere, samt to fokusgruppesamtaler med 9 barn. Analysen er styrt av en teoretisk ramme som tar utgangspunkt i kritisk realisme og et økofeministisk perspektiv.

Ärlemalm-Hagsér, E. (2013). Engagerade i världens bästa? Lärande för hållbarhet i förskolan. Ph.d.-afhandling. Göteborgs universitet, Göteborg.