Bångstyriga barn: Makt, normer och delaktighet i förskolan.

Formålet med studien er å undersøke de spenninger og konflikter som oppstår i forholdet mellom barn og voksen i forbindelse med svenske barnehagers (förskola) arbeid med verdigrunnlag. Dette arbeidet innebærer å jobbe aktivt og bevisst for økt likhet, likestilling og deltakelse i barnehagen. Studien tar for seg makt, normer, alder, involvering og motstand og hvordan disse kommer til uttrykk i forholdet mellom barn og voksen.

Studien viser at ønsket om likestilling og likhet ofte kan være vanskelig for førskolelærerne å innfri i praksis. Førskolelærerne opplever at de pedagogiske metodene som har som direkte formål å fremme likestilling og lik involvering, ikke fungerer særlig godt i praksis. Det kommer blant annet til uttrykk i tiltaket «Barnrådet», hvor tanken er at barna skal kunne gi uttrykk for hva de mener om aktiviteter og rutiner barnehagen har hatt så langt eller planlegger å ha i framtiden. Selv om tanken er at det er barna som skal sette dagsordenen, viser studien at det ofte blir førskolelærernes forslag og holdninger som følges. Maktrelasjonen mellom barn og voksen blir derfor snarere manifestert enn utvisket. Førskolelærerne er klar over dette forholdet, men opplever at det er vanskelig å få det til å fungere annerledes, da samlingen ellers bærer preg av uro og manglende fokus. Generelt er førskolelærerne usikre på nøyaktig hva likestilling, likhet og deltakelse innebærer. De uttrykker blant annet bekymring for at barna skal begynne å bestemme så mye at det pedagogiske arbeidet utvannes. Det er vesentlig for førskolelærerne å ha en felles og konsekvent måte å tilnærme seg ulike pedagogiske situasjoner og rutiner på.

Studien påpeker imidlertid at denne felles tilnærmingsmåten kan føre til at samspillet mellom barn og voksen blir forutbestemt, slik at det blir lite rom for improvisasjon og utradisjonelle løsninger. Dermed blir aktivitetene mye mer voksenstyrte enn det som var meningen.

Studien konkluderer med at barns motstand mot, og «feilaktige» reaksjon overfor normer og verdier kan medføre at demokratiforståelsen i barnehager revurderes. Ofte er normer og verdier vanskelige å oppdage for førskolelærerne, men barns brudd på dem kan bidra til å sette søkelyset på det som av førskolelærere oppfattes som selvfølgeligheter. Barnas motstand i forbindelse med for eksempel barnerådet kan ses som et krav om demokratiske relasjoner og aktiviteter i barnehagen som utfordrer og overskrider etablerte felles tilnærmingsmåter, rutiner og pedagogiske metoder.

Datamaterialet er basert på feltobservasjon i én svensk barnehage (förskola) der førskolelærerne jobber med kjønnspedagogikk, likebehandling og barns rettigheter. Da datainnsamlingen startet, gikk det 16 barn mellom 14 måneder og 5 år i barnehagen. Studien fokuserer imidlertid på barn i alderen 3–5 år, noe som omfattet 11 barn, hvorav 6 var jenter og 5 gutter. Feltarbeidet pågikk over ett år, og forskeren observerte den daglige aktiviteten i barnehagen. Særlig de voksenstyrte aktivitetene var i fokus. Dagliglivet i barnehagen er dokumentert gjennom feltnotater, fotografier og lyd- og videoopptak samt barnehagens oversikter over aktiviteter og styringsdokumenter. I tillegg hadde forskeren og førskolelærerne jevnlige møter der de diskuterte og problematiserte barnas muligheter til å delta. Formålet med møtene var å utvikle og forbedre den pedagogiske praksisen. På disse møtene ble det anlagt en aksjonsforskningsmetode. Avslutningsvis ble 8 barn i alderen 3–6 år intervjuet.

Dolk, K. (2013). Bångstyriga barn: Makt, normer och delaktighet i förskolan. Ph.d.-afhandling. Stockholms universitet, Stockholm.