Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen.

Formålet med studien er å få fram ny kunnskap om praksiser og interaksjon når det gjelder digital teknologi i opplæringssammenheng i barnehagen. Dette ses fra både førskolelærernes og barnas perspektiv.

Avhandlingen konkluderer generelt med at når digital teknologi blir et mål i seg selv i barnehagen, kan det oppstå problemer. Oppmerksomheten bør derfor først og fremst være rettet mot barnets behov og læring og deretter mot bruken av teknologi eller digitale verktøy for å hjelpe barnet i det pedagogiske arbeidet. Studien består av tre delstudier. Studien viser at når digital teknologi introduseres i barnehagen, har det implikasjoner for flere områder. Dette presenteres nærmere gjennom resultatene av de tre delstudiene.

Ifølge den første delstudien opplever førskolelærerne at arbeidet med digitale verktøy befinner seg i et spenningsfelt mellom barnehagens egne valg og interesser, og den mer overordnede nasjonale rammeplanen for bruk av digitale verktøy som skal imøtekommes. Førskolelærerne gir uttrykk for at rammeplanen gir gode retningslinjer, men at de savner muligheten til å sette i gang egne tiltak på området. Samtidig står førskolelærerne overfor den utfordringen det er å møte barnets utforskertrang på den ene siden, og å regulere aktiviteter med digital teknologi på den andre siden. Valget for førskolelærerne står således mellom frihet (barnet får lov til å bruke teknologien når det vil, og til hva det vil – selv om det medfører fare for at barnet blir overlatt til seg selv) og regulering (barnet får bare bruke teknologien når det er voksne til stede, og til planlagte aktiviteter). Når det gjelder det å skaffe seg kompetanse, peker førskolelærerne på at både barn og voksne bør tilegne seg digital kompetanse. I og med at de digitale verktøyene er et nytt redskap, finnes det både førskolelærere og barn som ikke har noen kompetanse til å bruke dem.

Den andre delstudien viser at samspillet med andre barn ved datamaskinen er noe barna først og fremst bruker som en annen slags frilek. Samspill rundt digitale verktøy har en sosial dimensjon. Den digitale konteksten kan være arena for et læringsfellesskap, men den kan også være preget av kampen om kontroll og dermed spørsmål om inkludering og ekskludering. Dette leder til spørsmål om hva digitalt samspill bør innebære av pedagogisk støtte, noe som beskrives i den siste delstudien.

Datamaterialet er samlet inn i tre norske barnehager som er valgt ut på grunnlag av sin bruk av digitale verktøy i hverdagen. Materialet er samlet inn under et feltarbeid i perioden fra september 2008 til mai 2009, fordelt på 44 feltbesøk i barnehagene. Videre er det gjort intervjuer med til sammen 13 barn og 3 førskolelærere fra de tre barnehagene.

Undersøkelsen er delt opp i tre delstudier som tar for seg hhv. førskolelærernes utfordringer og muligheter i forbindelse med bruk av digitale verktøy i den pedagogiske praksisen, samspillet mellom barn og datamaskin og førskolelærernes opplevelse av dette samt barnas tilegnelse av digital kompetanse og deres oppfatning av samspill der digital teknologi inngår. Datamaterialet analyseres ut fra en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærmingsmåte, og analysen er teoretisk forankret i et sosiokulturelt perspektiv.

Jernes, M. (2013). Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen. Ph.d.-afhandling. Universitetet i Stavanger.