Passive feeding or active learning in the kindergarten foodscape? Qualitative insights from the Dagmar intervention

Studiens formål er å utforske hvilke muligheter barnehagen har til å skape matpraksiser som ikke bare har som mål å mette barna, men også gjøre matpraksisen til en læringsarena som kan gi barna økt matkunne (food literacy). Forskerne evaluerer implementeringen av en intervensjon med formål å utvikle og evaluere nye måter å gi barna matkunne på. Forskningsspørsmålene er: 1) Har barnehager potensial til å gå utover enkle mattilbud og istedenfor bli aktive rom for matkunne? 2) Hva er potensialene og barrierene for slik aktiv utvikling av matkunne?

Resultatene viser at intervensjonen lyktes i å skape en ny type matlandskap (foodscape) i barnehagen. Det nye matlandskapet kombinerte servering av mat med både innendørs og utendørs mataktiviteter for barna. Både barnehagelærerne og kjøkkenpersonalet var viktige endringsagenter i barnehagens matlandskap. Studien indentifiserte to viktige handlingsområder: de sosiale praksisene rundt lunsj og mellommåltider og pedagogiske mataktiviteter som var basert på en praktisk tilnærming og læring gjennom handling.

Studien undersøker hvordan en intervensjon for å endre matpraksis ble implementert i en dansk barnehage. Datamaterialet består av observasjoner av måltider og fokusgruppe-intervjuer med barnehagelærere og kjøkkenpersonale i barnehagen. Forskerne brukte en aksjonsforskning-tilnærming der dataene som ble samlet inn underveis ble en del av den videre utviklingen av intervensjonen.

Mikkelsen, B. E. (2020). “Passive feeding or active learning in the kindergarten foodscape? Qualitative insights from the Dagmar intervention”. The International Journal of Sociology of Agriculture and Food, 26(1):1-25.