Formål
Formålet med studien er å skaffe kunnskap om bruken av observasjon som et verktøy i barnehagelærerens arbeid og i barnehagelærerutdanningen. Studien undersøker også hvordan forskjellige profesjoner evaluerer observasjon som et verktøy. Forskingsspørsmålet er: Hvilke observasjonsmetoder er relevante i barnehagelærerens utdanning og profesjon, og hva karakteriserer bruken og begrunnelsen for observasjon på disse feltene?
Resultat
Resultatet viser at alle observasjonsmetodene, utenom tidsprøvetaking og vurderingsskalaer, ble regnet som relevante for barnehagelærerutdanningen og i barnehager generelt. Deltakende observasjon og praksiserfaringer ble sett på som de beste observasjonsmetodene og var også de metodene som ble brukt mest av deltakerne i undersøkelsen. Observasjon ble sett på som et viktig verktøy i det profesjonelle arbeidet, samtidig som de fleste deltakerne rapporterte at de bare hadde tid til å gjennomføre observasjoner en til tre ganger per halvår.
Design
Datamaterialet er hentet fra en tidligere nasjonal spørreundersøkelse fra 2018 i Norge. Til sammen 1311 undervisere i barnehagelærerutdanninger, barnehagelærere og styrere/rektorer tilknyttet forskjellige norske barnehager deltok i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen besto av 22 spørsmål og ble gjennomført anonymt over internett.
Referanser
Birkeland, J., Baste, V. & Ødegaard, E. E. (2020). «Observation as a professional tool in Norwegian kindergartens and kindergarten teacher education». Cogent Education, 7(1): artikkel 1789381.
Oppdragsgiver
Norges forskningsråd, Norge. Høyskolen på Vestlandet, Norge.