Normalitet i barnehagen: Ansatte og barns forventninger til det å «være normal»

Studien er en undersøkelse av normalitet i barnehagen sett fra barns og voksnes perspektiv. Spørsmål som studien søker å besvare er: «Hvilken mening gis normalitet av barn og ansatte i barnehagen?» Med utgangspunkt i dette hovedspørsmålet, er det utviklet to underspørsmål: «Hvordan- og hvilke forventninger til normalitet kommuniseres i samtaler med ansatte og i interaksjoner mellom ansatte og barn, og barn imellom?» Og: «Hvilke mulighetsrom blir tilgjengelig for barn og ansatte i lys av den mening som gis normalitet?»

Resultatene viser at barn og voksne uttrykker forventninger som normer og verdier som sier noe om det «ønskverdige barnet». I studien er «Institusjonelle kropper» identifisert som et hovedtema . Institusjonelle kropper indikerer og omfatter kropper som møter forventninger til normalitet, med utgangspunkt i barnehagens overordnete og underordnete målsettinger og pedagogikk. Forventninger til barns og voksnes kropper som rasjonelle framsto som studiens hovedresultat, og ses som gjennomgripende for samtlige «kropper».

Resultatene viser at barns kropper søkes regulert og kontrollert på ulike måter, med mål om individuell utvikling, samt tilpasning til det sosiale fellesskapet i barnehagen. Videre framheves temaet «regulerte kropper» som synliggjør flere underordnete temaområder hvor barn søkes regulert: «selvstendige kropper», fleksible kropper», «skoleklare kropper» og solidariske kropper». Samtidig framkom også forventninger som kunne identifiseres som «annerledes kropper», som framstår som kropper ansatte bekymrer seg for. Temaet «kropper som bekymrer» (i likhet med regulerte kropper) ses som overordnet og synliggjør områder, situasjoner og sammenhenger der bekymring kan oppstå: «minoritetskropper», «kropper med motstand» samt «jente- og guttekropper».

Studien utgjør en kvalitativ undersøkelse hvor forskeren, med hjelp av livsverdenontologi og en fenomenologisk hermeneutikk, søkte å forstå fenomenet normalitet slik det leves av barn og voksne i barnehagen.

Studien er basert på totalt 15 timer, med filmsekvenser fordelt på 168 videoobservasjoner, over en periode på fire måneder, hvor barns og barn og voksnes interaksjoner er i fokus. Videre er det utført intervjuer med samtlige ansatte ved den studerte barnehageavdelingen, samt med en assistent og to pedagoger i tillegg: totalt syv intervjuer.

Strømme, L. M. (2019). “Normalitet i barnehagen: Ansatte og barns forventninger til det å «være normal»”. Akademisk avhandling. Universitetet i Stavanger.