Nonplay in Norwegian Early Childhood Education and Care Institutions

Studien utforsker hva barn gjør når de ikke leker under frilekperioder i barnehagen. Forskerne søker å kartlegge de faktorene som kan hindre barns deltakelse i lek, og å undersøke hvordan barnehagelærere kan gjenkjenne barn som står utenfor lekfellesskapet. Studien undersøker også hvilke miljømessige barrierer som kan hindre lek.

Studien identifiserte fem hovedkategorier av ikke-lek i norske barnehager. Den første kategorien, samtaler, sto for 37 % av observasjonene og omfattet både samtaler mellom barn og mellom barn og voksne. Den andre kategorien, praktiske oppgaver, utgjorde 7 % av tiden og inkluderte aktiviteter som å hente leker, spise eller kle på seg. Passiv observasjon var den største kategorien, med 23 %, hvor barna satt stille og så ut til å være uinteresserte eller fjerne fra omgivelsene. Vandring, som utgjorde 20 %, beskrev barn som gikk rundt uten en klar hensikt eller mål. Den siste kategorien, konflikter og gråt, sto for 3 % av observasjonene og involverte barn som var i konflikt med andre eller som gråt. Studien fremhever at disse aktivitetene ofte er knyttet til utfordringer i det fysiske miljøet eller sosial samhandling, og peker på viktigheten av at barnehagene tilrettelegger for et miljø som fremmer lek og reduserer hindringer som kan føre til ikke-lek.

Datainnsamlingen ble utført ved bruk av systematiske og tilfeldig utvalgte videoobservasjoner av barn i alderen 3 til 4 år, i åtte norske barnehager. Hver institusjon ble filmet over fem dager, og barnas aktiviteter ble kodet sekund for sekund i to-minutters sekvenser. Dataene ble analysert kvalitativt med mål om å identifisere mønstre og kategorier knyttet til ikke-lek.

Storli, R., Tobiassen, M. L., & Sandseter, E. B. H. (2022). Nonplay in Norwegian Early Childhood Education and Care Institutions. American Journal of Play, 14(3), 254–276.