Når barna møter leikeplassen – eit kjønnsperspektiv på barnas rørslemoglegheiter

Studien undersøker hvordan fem år gamle gutter og jenter bruker kroppene sine i utelek i barnehagen og hvilke fysiske rom de skaper. Forskningsspørsmålet er: Hva kjennetegner de potensielle rommene som blir skapt i lek mellom fem år gamle jenter og gutter på barnehagens lekeplass, og hvilke bevegelsesmuligheter fremme de?

Resultatene viser at det ikke er store forskjeller mellom hvilken lek gutter og jenter kan delta i. Jenter kan være med på fysisk aktiv lek og gutter kan være med på familielek. Det er heller det potensielle rommet det enkelte barn skaper for seg selv som skiller guttene og jentene. Rommene jentene skaper er ofte fysisk rolige der det er verbal kommunikasjon som gir framdrift i leken. Hos guttene er det en tendens til at rommene er fysisk aktive og det er kommunikasjonen mellom kroppene som skaper framdrift. Forskeren mener dette kan bety at erfaringene barna har med å være gutt og jente, gjør at de potensielle rommene de har mulighet til å skape skiller seg noe fra hverandre. Hun mener resultatene gir grunn til å stille spørsmål ved om uteleken bidrar til at gutter og jenter møter og har mulighet til å utvikle et likestilt samfunn.

Forskeren observerte åtte fem år gamle barn i to norske barnehager (to jenter og to gutter i hver barnehage). Begge barnehagene prioriterte aktiviteter for barna utendørs. Feltarbeidet varte i to uker i hver barnehage, der forskeren filmet barna mens de lekte i barnehagenes uteområder. Observasjonene ble i etterkant transkribert og tematisk analysert.

Pedersen, L. (2019). «Når barna møter leikeplassen – eit kjønnsperspektiv på barnas rørslemoglegheiter». Barn, 37(2):53–65.