Formål
Studien undersøker hvordan politiske føringer rundt flerspråklighet i norske barnehager har endret seg i løpet av de siste tretti årene. Forskerne undersøker hvordan språkpolitiske føringer kommer til uttrykk i styringsdokumenter i perioden fra 1996 og fram til 2017. Funnene knyttes til utviklingen av læringssynet i barnehagefeltet de siste tiårene.
Resultat
Analysen viser at det er kontroverser og inkonsekvenser i språkpolitikken i styringsdokumentene. Dokumentenes omtaler av norsk og morsmål som separate størrelser kan forstås som en monoglossisk språkideologi. Økende språklig mangfold gjør den tradisjonelle tenkningen for tospråklig assistanse vanskeligere å få gjennomført i hypermangfoldige barnegrupper. Ved å omtale språklig og kulturelt mangfold som en berikelse for hele barnegruppen mener forskerne at rammeplanen fra 2017 åpner opp for en «språk som ressurs»-tilnærming og en heteroglossisk ideologi med dynamisk syn på språkkompetanse.
Design
Ved bruk av en kritisk diskursanalyse går forskerne gjennom styringsdokumenter fra tre tidsperioder (1996, 2004-2006 og 2016-2018). Rammeplanen for barnehagen blir analysert i relasjon til to andre styringsdokumenter (tilskuddsordningen for pedagogisk arbeid med flerspråklige barn og en endring i barnehageloven som innfører krav om språkkompetanse for barnehageansatte). Etter å ha analysert dokumentene hver for seg, så forskerne på samspillet mellom dokumentene i hver tidsperiode. Av særlig interesse for analysen var hvorvidt tekstene pekte i samme retning, det vil si om de bygget på liknende eller motsigende diskurser.
Referanser
Giæver, K. & Tkachenko, E. (2020). «Mot en ny satsing på flerspråklighet – en analyse av språkpolitiske føringer i barnehagens styringsdokumenter». Nordic Studies in Education, 40(3):249–267.