Matmot i barnehagen: En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres

Det overordnede formålet med studien er å kartlegge og undersøke forholdet mellom matneofobi og inntaket av forskjellige typer mat blant toåringer i barnehager, og å utvikle, implementere og evaluere intervensjonene. Matneofobi er en avvisning av og frykt for å prøve ny mat. Dette er en normal del av småbarns utvikling, men matneofobi er ikke desto mindre assosiert med lavere diettkvalitet kan redusere barns matglede og generelle velvære. Artikkelens mål er å undersøke barnehagepersonalets erfaringer med en helserelatert mat-intervensjon.

Studie 1: Totalt 505 toåringer deltok i tverrsnittstudien. Høyere nivå av matneofobi var knyttet til sjeldnere inntak av grønnsaker.

Studie 2: Totalt 116 deltagende foreldre med toåringer i barnehagen deltok i intervensjonen Barnas matmot (69 i intervensjonsgrupper og 47 i kontrollgruppen). Både de kortsiktige og langsiktige effektene av intervensjonen på 61 av barn ble evaluert. Det ble ikke funnet noen signifikante intervensjonseffekter på matneofobi verken én eller 18 måneder etter intervensjonen. Ei heller ble det funnet at intervensjonen hadde noen innvirkning på barnas vilje til å smake på mat én måned etter intervensjonen. Barnehageansatte deltok i evalueringsprosessen og fem hovedtemaer fremkom av intervjuene: i) Suksessfull utvikling av sensorisk kunnskap av barnet; ii) Matneofobi; iii) Implementering av nye rutiner som utfordring; iv) Manglende matlagingsferdigheter; og v) Inspirasjon til å fortsette arbeidet med de innførte endringene. Som et resultat av intervensjonene kom det frem at de barnehageansatte ønsket å fortsette med deler av intervensjonen i fremtiden. Intervensjonsperioden ble beskrevet som både utfordrende og inspirerende. Den helhetlige tolkningen var at implementeringen presenterte flere utfordringer, spesielt med tanke på matlaging og implementeringen av retningslinjer for matingspraksis.

Doktorgradsavhandlingen er delt i to studier. Studie 1 er en tverrsnittstudie og studie 2 er en klyngerandomisert kontrollert intervensjonsstudie. Studie 1 hadde som hensikt å beskrive sammenhengen mellom matneofobi og inntak av ulikematvarer blant et utvalg norske toåringer i barnehager. Dataene ble samlet inn i samarbeid med et annet doktorgradsprosjekt, SBL-prosjektet. Dette innebar at dataene ble innhentet gjennom kartlegging av foreldrenes kosthold, aktivitet og transportvaner. Et todelt elektronisk spørreskjema ble utarbeidet for denne datainnsamlingen. Totalt 301 barnehager takket ja til å delta. I tillegg ble 3100 foreldre invitert til å delta i Studie 1. 605 foreldre fra 207 barnehager takket ja. 530 (17%) av de inviterte deltagerne besvarte undersøkelsen.

Hensikten med studie 2 var å utvikle en intervensjon, implementere intervensjonen og evaluere den med en klyngerandomisert kontrollstudie. Intervensjonen inkluderte tre trinn: sensoriske erfaringer med mat, tilbereding og servering av måltider som inneholdt maten fra første trinn, og implementering av retningslinjer for sunt kosthold både i barnehagen og hjemme.

Både studie 1 og 2 ble gjennomført innenfor ett barnehageår. Barna ble randomisert på gruppenivå. Deretter ble barnas foreldre rekruttert. Verken foreldrene eller barnehagene i kontrollgruppen skulle foreta endringer, men fortsette sin vanlige mat- og måltidspraksis. Avdelingene i kontrollgruppen lå i andre barnehager enn tiltaksavdelingene. Både kvalitative og kvantitative metoder ble brukt i evalueringene av intervensjonen.

Helland, S. H. (2019). «Matmot i barnehagen: En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres». Akademisk avhandling. Universitetet i Agder.