Formål
Studien utforsker interaksjonen mellom barnehagebarn, naturfenomen (snø) og sted i en tid med klimatisk usikkerhet. Studien bruker barns bevegelser gjennom dyp snø som utgangspunkt for utforskingen. Formålet med studien er å undersøke hvordan et syn på barnas bevegelser gjennom den dype snøen som en samhandlingsprosess mellom menneske og naturmateriale gir muligheter for å forhandle bort synet på mennesket som herre over naturen.
Resultat
Forskerne mener at barnas bevegelser gjennom den dype snøen og tilpasninger de gjorde i sin samhandling med naturen kan gi barnehagepersonale kroppslige og metaforiske erfaringer som kan hjelpe dem å tilpasse deres pedagogiske praksiser til kontekster utenfor menneskelig kontroll. Studien peker på viktigheten av at barnehagepersonalet gjør seg de samme kroppslige erfaringene som barna, samt at de også er oppmerksomme på barnas små, nyanserte samhandlinger med naturen. Forskerne fremhever studien som et eksempel på hvordan barnehagepersonale kan tilnærme seg barns læring om tilstedeværelse i og samhandling med stedet de befinner seg på.
Design
Studien er en feltstudie utført i Nord-Norge/Sápmi. To av artikkelforfatterne deltok på en isfisketur sammen med 22 barn mellom tre og seks år og barnehagepersonale. På turen gikk barna over et islagt vann dekket med dyp snø. Datamaterialet består av feltnotater, videoklipp, foto og forskernes egne kroppslige erfaringer fra turen, samt refleksjoner fra barnehagepersonalet.
Referanser
Myrstad, A., Hackett, A. & Bartnæs, P. (2020). "Lines in the snow; minor paths in the search for early childhood education for planetary wellbeing”. Global Studies of Childhood.
Oppdragsgiver
Norges forskningsråd, Norge