Formål
Studien undersøker læringsmulighetene for barn under 3 år med forsinket språkutvikling («late talkers») i norske barnehager. Studien tar utgangspunkt i data fra to doktorgradsavhandlinger som fokuserer på språklig utvikling, lek og sosial fungering i tidlig barndom. Forskningsspørsmålene er: 1) I hvilken grad deltar barn med forsinket språkutvikling i lek og sosial interaksjon? 2) I hvilken grad støtter barnehageansatte barns deltakelse i verbal kommunikasjon?
Resultat
Studien viser at barn med typisk språkutvikling i norske barnehager drar nytte av læringsmiljøet, mens barn med forsinket språkutvikling («late talkers») ofte faller bak i lek og sosial interaksjon, noe som begrenser deres språklæring. For disse barna er det behov for mer målrettede og systematiske læringsaktiviteter, samt personale med kunnskap til å støtte deres språkutvikling.
Design
Forskerne brukte data fra to tidligere doktorgradsstudier (studie A og studie B). I den første studien (A) observerte forskere 1 005 barn i alderen 30–33 måneder i norske barnehager. De så på hvordan barna lekte og samhandlet med andre, og brukte observasjonsverktøyene TRAS og Alle med for å samle inn data. I den andre studien (B) brukte forskerne både videoobservasjon av barn i barnehagen og informasjon om kvaliteten på språkmiljøet i barnehagen. De undersøkte hvordan ansatte snakket med barna, og om dette påvirket barnas språkutvikling. Forskerne sammenlignet og kontrasterte funnene fra de to studiene.
Referanser
Stangeland, E. B., & Hansen, J. E. (2022). Late Talkers and Language Learning in Norwegian ECEC for Children Under Three. I Special Education in the Early Years: Perspectives on Policy and Practice in the Nordic Countries (s. 185–197). Springer International Publishing.