Kunstnarar i barnehagen – estetiske erfaringar av høg kvalitet?

Artikkelen drøfter formidlingspraksiser knyttet til musikalsk (skapende) opplæring i barnehagen i forbindelse med det norske prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Prosjektet skal gi barn under grunnskolealder kunstneriske inntrykk og estetiske erfaringer av høy kvalitet, der et av premissene er at aktivitetene skal ledes av profesjonelle kunstnere. Forskningsspørsmålet er: Hvilke særlige kvaliteter kan kunstnere tilføre det kunstfaglige arbeidet i barnehagen?

Resultatene viser at kunstnere kan påvirke barna emosjonelt gjennom kunstnerisk formidling, både ved å være forbilder og ved å inspirere og støtte utviklingen av et variert handlingsrepertoar av kunstfaglige uttrykksformer. I det aktuelle prosjektet ble likevel kunstnerrollen redusert til å organisere og lede barna i lydproduksjonen. Forskeren mener at komposisjonsprosjektet tilførte det kunstfaglige arbeidet i barnehagen noe ekstraordinært, som barnehager normalt ikke har kunnskap eller kapasitet til å gjennomføre, men at kunstnerisk kompetanse er mer enn et kurs, og ikke er gjort i en håndvending. I tillegg understreker hun at kunstnere «på besøk» ofte har avgrenset kunnskap om barna og barnehagekonteksten, og derfor ikke har mulighet til å kartlegge ressursene og utnytte potensialet som kanskje allerede finnes der. Når kunstnere bare kommer på besøk, har de også avgrenset tid og rom til å fullt ut synliggjøre og utveksle sitt eget kunstneriske register.  Forskeren mener «kunstmøtene» mister noe av kraften sin ved at kunstnerne ikke er til stede i barnehagen over tid. Likevel understreker hun også at en kan stille spørsmål om barnehagelærerutdanningen kvalifiserer barnehagelærerne til å ivareta det kunstfaglige oppdragermandatet på en utfyllende måte.

Artikkelen tar utgangspunkt i en studie av et konkret komposisjonsprosjekt i Den kulturelle bæremeisen som ble gjennomført da konseptet startet opp som et kunstfaglig pilotprosjekt i Bergen kommune (2006-2009). Kommunen tok selv initiativ til undersøkelsen i den aktuelle barnehagen som deltok i prøveprosjektet. Utvalget består av sytten femåringer, to barnehagepedagoger, en assistent, en prosjektkoordinator og fire profesjonelle musikere. Videoobservasjoner, både med håndholdt og stasjonært kamera, samt samtaler med prosjektkoordinator og en av musikerne, ble brukt som grunnlag for analysen. Musikeren ble blant annet spurt om hvordan han/hun forstod det å være komponist i prosjektet, og i hvilken grad musikerne reflekterte og samtalte med barna om deres opplevelser underveis og i etterkant av prosjektet.  

Furholt, A. (2018). «Kunstnarar i barnehagen – estetiske erfaringar av høg kvalitet?». Nordisk barnehageforskning, 17(6):1-16.