Kiasmefortellinger – fortelleruttrykk av og for de yngste i barnehagen i et kunstnerisk utforskende multimodalt perspektiv

Også de aller minste barna forteller historier. Historiene kommer før ordene, og de blir til i lek og samspill. I sin doktoravhandling undersøker Ingvild Olsen Olaussen de yngste barnas kompetanse på struktur og bruk av estetiske virkemidler når de forteller og blir fortalt for.

De yngste barna , toddlerne, henter fra et bredt og variert tegnlandskap når de leker – alene eller med andre. Dette danner grunnlag for dramaturgiske mønstre; barnas lek og samvær konstruerer også fortellinger. Gjennom kroppslig-språklige ytringer deltar barna på denne måten i avanserte sosiale samspill, der de både uttrykker og mottar meninger og fantasier. Doktorgradsarbeidet har fokus på en kroppslig meningsskaping, både når det er barnas uttrykk som undersøkes, og når fortellerens uttrykk er i fokus.

Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hva karakteriserer fortelleruttrykk av og for de yngste i barnehagen sett i et kunstnerisk utforskende multimodalt perspektiv?

De viktigste funnene i denne studien er knyttet til kunnskap om små barns kroppsligspråklige fortelleruttrykk, deres sans for fortelling og deres kroppslige forståelse av oppbygningen av fortellingen og dens dramaturgi synliggjort i lekne fortellerhendelser. Avhandlingen peker også på et spekter av kroppslig-språklige, multimodale fortelleruttrykk som spiller seg ut mellom de yngste barna og voksne i barnehagen i en sammenfletting mellom å fortelle og bli fortalt, mellom å berøre og bli berørt.

Avhandlingen er artikkelbasert og består av fire artikler med ulikt fokus. Den første ser på hvordan de yngste barna utformer sine historier. Den andre er en metodeartikkel som undersøker hvorvidt kunstformer kan bidra til forståelse av et forskningsmateriale. Den tredje artikkelen beskriver hvordan en voksen og et barn forhandler om fortellingens struktur og innhold. I den fjerde artikkelen utforsker fortelleren forskjellige måter å fortelle på, der målet er en tilnærming til toddlernes kroppslig-språklige interaksjon.

Studien som artiklene bygger på er forankret i et kroppsfenomenologisk perspektiv inspirert av Merleau-Pontys tenkning. Datamateriale er observasjoner av 1-3-åringers samspill og lek, som er samlet inn i en småbarnsavdeling og på en hjemlig arena. Materialet består av video og deltakende observasjon.

Olaussen, I.O. (2018). “Kiasmefortellinger – fortelleruttrykk av og for de yngste i barnehagen i et kunstnerisk utforskende multimodalt perspektiv”. Akademsik avhandling. NTNU.