Formål
Studien analyserer og sammenligner to kvalitetsmodeller av betydning for det profesjonelle arbeidet i barnehagen: databasen over nordisk barnehageforskning (NB-ECEC) og det internasjonale kvalitetsmåleredskapet for læringsmiljøer i barnehager (ECERS-3). Forskningsspørsmålene er: 1) Fra hvilken metodologisk posisjon modelleres barnehagepraksis i ECERS-3 og NB-ECEC? 2) Hvordan påvirkes barnehagetilbudspraksis og -forskning av ECERS-3 og NB-ECEC?
Resultat
Resultatene av studien viser at de to kvalitetsmodellene har samme metodologiske utgangspunkt: metodologisk positivisme. Dette gjør dem i stand til å fungere som statlige simplifikasjoner. Begge kvalitetsmodellene har også konstitutive effekter på barnehagepraksis og -forskning.
Design
Datamaterialet består av veiledningsmanualene til de to kvalitetsmodellene, samt av relevante praksisdokumenter, opplæringsdokumenter og administrative dokumenter fra pedagogisk praksis. Det første forskningsspørsmålet besvares gjennom en analyse av de to modellenes metodologiske posisjon og tilhørende antagelser. Analysen er teoretisk forankret i George Steinmetz’ analyser av metodologisk positivisme i amerikansk sosiologi. Det andre forskningsspørsmålet tar utgangspunkt i definisjonen av praksispåvirkning som statlige simplifikasjoner og konstitutive effekter. Undersøkelsene er forankret i James C. Scotts forskning om sosial praksis og annen forskning om konstitutive effekter av evalueringer og måleinstrumenter i sosial praksis.
Referanser
Frederiksen, J. T. (2020). “I et spejl, i en gåde. Målinger og metodologisk positivisme I professionsforskning”. Tidsskrift for proffesionsstudier, 16(30):38-49.