Food practices and risk constructions in Norwegian and French kindergartens

Studien analyserer og sammenligner måltidspraksiser i norske og franske barnehager. Forskerne sammenligner kulturelle normer og lokale praksiser knyttet til mat i barnehagene, med et spesielt fokus på «risiko»-konstruksjoner. Risiko blir i studien definert som uforutsette farer og sikkerhetsrisikoer. Forskerne mener vårt moderne samfunn er opptatt av sikkerhet og framtiden, spesielt i en barnehagekontekst. Her hevder de mat spiller en sentral rolle, spesielt med tanke på barnas framtid og viktigheten av å innføre gode matvaner så tidlig som mulig. Forskningsspørsmålet er: Hvordan blir risiko-konstruksjoner i forbindelse med matpraksiser forstått, behandlet og forhandlet av barnehagelærere i Norge og Frankrike?

Analysen viser at både det norske og franske samfunnet er opptatt av utfordringer knyttet til overvekt og fedme og legger vekt på å følge internasjonale anbefalinger om sunn mat for fremtidig god helse. Hva som ble oppfattet som risikofylte matpraksiser ble definert gjennom instruksjoner fra myndighetene, heller enn gjennom erfaringer fra barn, foreldre og ansatte. Barnehagelærerne oppfattet at deres rolle var å innta en ekspertholdning overfor barnas foreldre, der verken foreldrenes eller barnas stemmer ble hørt. I de franske barnehagene var kokkene garantister for sunne måltider, mens i Norge var det barnehagelærerne som fortalte foreldrene hvilke typer mat som var bra for barna deres. Forskerne hevder at foreldrene ble fratatt risikovurderingen, og dermed ansvaret, for hvilken mat som var bra for barna. De mener barnehagen dermed er en del av et sosial-politisk verktøy som enten støtter eller arbeider mot matvanene barna tar med hjemmefra. Dette kan igjen påvirke barnas forståelse av deres egen kultur og evnen til å være stolt av opphavet sitt. 

For å sammenligne praksiser i de landene ble det utført gruppeintervjuer med pedagoger fra fem ulike barnehager i Norge og Frankrike. I Norge bestod utvalget av ansatte fra to barnehager i Oslo, en småbarnsavdeling (1-2 år) og en avdeling med eldre barn (3-6 år). Det franske utvalget bestod av et dagsenter (crèche) med barn i toårsalderen og to småbarnsavdelinger (maternelles) i Paris-området. Alle barnehagene lå i urbane strøk og var underlagt lokale myndigheter og nasjonal regulering. Forskerne gjorde videopptak av dagligdagse matpraksiser i hver barnehage. Opptakene ble vist til pedagogene, som sammen reflekterte over og diskuterte egne og andres praksiser.

Greve, A., Garnier, P., Ulvik, O. S., Øien, I., Chantseva, V., Fallang, B., Gulbrandsen, L. M. & Rayna, S. (2019). “Food practices and risk constructions in Norwegian and French kindergartens”. European Early Childhood Education Research Journal, 27(4):494-505.