Formål
Studien undersøker hvordan danske barnehagelærere forstår og identifiserer sårbarhet hos barn, med et særlig fokus på trivsel, læring, utvikling og dannelse. Forskeren ser nærmere på hvordan barnehagelærernes profesjonelle identitet, verdier og kunnskapsgrunnlag påvirker vurderingen deres av barns sårbarhet, og hvilke faktorer som former valg av tiltak. Forskningsspørsmålet er: Hvordan forstår barnehagelærere sårbarhet når de definerer målgruppen for intervensjoner og spesielle tiltak?
Resultat
Resultatene viser at barnehagelærernes forståelse av sårbarhet ofte knyttes til enten individuelle trekk ved barnet eller til barnets familiekontekst. Den institusjonelle rammen som mulig kilde til sårbarhet blir sjeldnere vurdert. Barnehagelærerne var mest komfortable med å identifisere sårbarhet når det gjaldt barn fra tradisjonelt “sårbare” familier, men fant det vanskeligere å identifisere sårbarhet blant barn fra privilegerte bakgrunner. Resultatene viser også at barnehagelærernes profesjonelle identitet, deres normer og verdier, spiller en viktig rolle i hvordan de oppfatter og reagerer på sårbarhet hos barn. Studien påpeker behovet for en bredere forståelse av sårbarhet i pedagogisk praksis, inkludert både tradisjonelle og nyere perspektiver.
Design
Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer, inkludert tre individuelle intervjuer og tre fokusgruppeintervjuer med totalt 15 barnehagelærere. Intervjuene fokuserte på hvordan barnehagelærerne identifiserer barn i sårbare posisjoner, deres observasjoner og bekymringer rundt sårbarhet, samt tilgjengelige intervensjoner. Analyseprosessen anvendte Abbott’s teorier om jurisdiksjon, diagnostikk, inferens og behandling, der både sterke utsagn ("power quotes") og representative sitater ble brukt for å illustrere funnene.
Referanser
Theilmann, B. M. (2023). Exploring pedagogues’ understanding and detection of vulnerability in Danish early childhood education and care. Journal of Pedagogy, 14(1), 137–156.