Estimating the Consequences of Norway's National Scale-Up of Early Childhood Education and Care (Beginning in Infancy) for Early Language Skills

Formålet med studien er å undersøke hvilke konsekvenser utvidelsen av Norges universelle barnehagetilbud, for alle barn fra ettårsalderen, har for barnas tidlige språkutvikling. Forskerne ser spesielt på om utvidelsen av barnehagetilbudet har ulike virkninger for barn som kommer fra lavinntektsfamilier versus middel- og høyinntektsfamilier, og hvilket potensial tidlig barnehagestart har til å minske forskjellene i tidlig språkutvikling mellom barn fra ulike sosioøkonomiske grupper.

Studien viser at et utvidet barnehagetilbud bedrer barnas tidlige språkutvikling, spesielt hos barn fra lavinntektsfamilier. Resultatene viser tre tendenser: 1) Barnehagestart ved 18 måneders alder predikerte bedre språklige ferdigheter hos barnehagebarn i treårsalderen enn hos barn som ikke gikk i barnehage. Dette gjaldt primært barn fra lavinntektsfamilier. 2) Økt tilgjengelighet til barnehage førte til forbedrede språkferdigheter blant småbarn i kommuner med mange lavinntektsfamilier. 3) I kommuner der bruk at barnehagetilbudet økte raskere blant barn fra familier med lav inntekt enn barn fra høyinntektsfamilier, minsket også gapet i språklige ferdigheter mellom disse to barnegruppene. I 2006 var det flere barn fra høyinntektsfamilier enn lavinntektsfamilier som gikk i barnehage (et gap på 20 prosentpoeng). Ifølge studien vil en tetting av dette gapet føre til at forskjellene i tidlig språkutvikling, basert på foreldrenes inntekt, utjevnes med tre prosentpoeng. Selv om dette er et lavt tall, mener forskerne at selv små endringer i tidlig språkutvikling, som følge av et utvidet barnehagetilbud, vil kunne føre til store endringer i disse barnas framtidsutsikter. Tidlig barnehagestart for alle barn vil dermed kunne minske sosiale forskjeller. 

Forskerne har gjort statistiske analyser av data hentet fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Her svarer foreldre blant annet på spørsmål om egen helse og livsstil og barnas utvikling. Denne studien tar for seg fødselsgruppene 2002 til 2006 (63,471 barn). Data om demografi, bruk av barnehagetilbud og barnas språklige ferdigheter ble analysert.

Dearing, E., Zachrisson, H. D., Mykletun, A. & Toppelberg, C. O. (2018). "Estimating the Consequences of Norway's National Scale-Up of Early Childhood Education and Care (Beginning in Infancy) for Early Language Skills". AERA Open, 4(1):1-16.