Formål
Studien undersøker hvordan fysiske miljøer i svenske barnehager brukes som styringsverktøy gjennom policy-dokumenter utgitt av myndighetene. Forskeren analyserer hvordan miljøet i barnehagene utformes for å påvirke barns atferd og fremme uavhengighet og selvregulering uten direkte vokseninnblanding. Videre tar studien sikte på å avdekke hvordan policyene inkluderer eller overser behovene til barn med ulike forutsetninger, særlig de som trenger tilrettelegging uten å være formelt diagnostisert.
Resultat
Resultatene viser at svenske myndigheter anser det fysiske miljøet i barnehager som en form for disiplinær makt som skal fremme barns selvstendighet og sosiale atferd. Begrepet "miljø som den tredje pedagog" blir brukt til å fremheve hvordan miljøer struktureres for å muliggjøre selvregulering, men uten at voksne direkte griper inn. Studien finner også at tilrettelegging for barn med ulike behov begrenses til tilfeller der barna formelt defineres som funksjonshemmede. Policy-diskursen viser en iboende spenning mellom idealet om det selvstendige barnet og behovet for fleksibilitet og tilpasning til barns ulike behov, noe som kan resultere i usynliggjøring av barn som trenger tilrettelegging, men som ikke har noen diagnose.
Design
Studien benyttet en diskursanalyse for å undersøke hvordan fem policy-dokumenter utgitt av svenske myndigheter representerer og problematiserer barns læringsmiljø. Ved å anvende Carol Bacchis WPR-tilnærming, analyseres policyenes antakelser og fremstillinger av utfordringer knyttet til barnehagemiljøet. Analysen kartlegger hvilke egenskaper miljøene forventes å fremme hos barna, og hvordan barnehagens fysiske utforming påvirker deres helse og utvikling.
Referanser
Andersson, E. (2023). Environment as mediator – a discourse analysis of policy advice on physical environment in early childhood education. Children's Geographies, 21(2), 242–256.
Online year: 2022
Issue year: 2023
Review year: 2022