Formål
Studien undersøker hvordan barnehagelæreres didaktiske følsomhet for barn og sted kan bidra til en utekultur som fremmer barns vekst og selvstyrte lek i naturlige omgivelser. Forskningsspørsmålet er: Hva kjennetegner barnehagelæreres utendørsdidaktikk i selvstyrt lek og utvikling slik det kommer til uttrykk i en norsk naturbarnehage?
Resultat
Studien viser at barnehagelærere med didaktisk følsomhet kan støtte barns utvikling ved å balansere autonomi og veiledning. Gjennom nøye utvalgte omgivelser og fleksible intervensjoner skaper barnehagelærerne et læringsmiljø som fremmer lek, undring og utforskning. Resultatene fremhever viktigheten av lokal kontekst og barnehagelæreres profesjonelle dømmekraft i barnehagen.
Design
Studien benytter en etnografisk tilnærming basert på observasjoner fra en norsk naturbarnehage, der 19 barn i alderen 4–6 år deltok. Data ble samlet inn gjennom deltakende observasjon, som inkluderte lek med barna, uformelle samtaler og sansebasert etnografi. Observasjonene ble dokumentert ved hjelp av feltnotater, videoopptak og fotografier. Analysen fulgte en hermeneutisk prosess som innebar en kontinuerlig veksling mellom data, forskningsspørsmål og teoretisk rammeverk. Det ble gjort for å oppnå en dypere forståelse av samspillet mellom barn, barnehagelærere og naturlige omgivelser.
Referanser
Sanderud, J. R., Gurholt, K. P., & Moe, V. F. (2022). Didactic sensitivity to children and place: a contribution to outdoor education cultures. Sport, Education and Society, 27(9), 1086–1099.
Online year: 2021
Issue year: 2022
Review year: 2022