Det er berre sånt som vi gjer på dyr. Vi gjer det ikkje på menneske” - Interaksjon og forhandling om eksistensielle spørsmål i barnehagen

Artikkelen undersøker hvordan eksistensielle spørsmål kommer til uttrykk og blir møtt i ikke-planlagte hverdagssituasjoner i den norske barnehagen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i den gjeldende rammeplan for barnehagen, hvor det er et uttalt mål at slike samtaler skal gis rom. Undersøkelsene er teoretisk forankret i religionspedagogikken. Forskningsspørsmålet er: Hva kjennetegner interaksjon og forhandling om mening i dialoger om en avlivet hund? 

Fagarbeideren møter barnas spørsmål og undringer, blant annet ved å gjenta det de sier og ved å samtale med dem. Dette kan bygge opp under barnas selvtillit og mot til å delta videre i dialogen. Fagarbeideren stiller likevel barna få spørsmål. Samtalene blir dermed voksenstyrt og monologpreget, og barnet blir ofte den lyttende part. 

Det ble gjort videoobservasjoner av to ikke-planlagte dialoger mellom barn og voksne i fire kommunale barnehager, to i tettsted og to i by, valgt ut av kommunenes barnehageansvalige. Datamaterialet er hentet fra én av disse barnehagene og er innhentet gjennom to dialoger, én mellom en fagarbeider og tre barn samt én mellom den samme fagarbeideren og et annet barn. 

Fauske, R. (2018). «”Det er berre sånt som vi gjer på dyr. Vi gjer det ikkje på menneske” - Interaksjon og forhandling om eksistensielle spørsmål i barnehagen». Journal of Nordic Early Childhood Education Research, 17(4):1–13.