Formål
Språkkartlegging blir forstått forskjellig (testing, observasjon, kartlegging), praktiseres forskjellig og brukes til forskjellige formål. Artikkelen undersøker den generelle språkkartleggingen av flerspråklige barnehagebarn i Norge og hvordan denne kartleggingen påvirker pedagogen og den pedagogiske praksisen. Forskningsspørsmålet er: Hvordan påvirkes pedagogene og den pedagogiske praksisen av språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen?
Resultat
Analysen av det empiriske materialet viser at pedagogenes holdninger er forankret i diskursen om den norske barnehagemodellen. Samtidig er de positive til språkkartlegging. Samspillet under kartleggingen er preget av lite dialog i flere av observasjonene, og pedagogene ser ut til å sette sitt faglige skjønn til side. Videre er det stor forskjell på kartleggingsverktøyene. Det empiriske materialet viser også eksempler på en mindre rigid kartleggingspraksis der barnet og pedagogen får større handlingsrom.
Design
Datainnsamlingen ble gjort gjennom observasjoner og intervjuer i fem barnehager. Observasjonene foregikk i kartleggingssituasjoner som involverte fem pedagoger og fem barn i alderen 5–6 år. Pedagogene ble også intervjuet (semistrukturerte intervjuer). Både samtalene i observasjonene og intervjuene ble tatt opp og transkribert. Kartleggingsverktøyene som ble brukt i disse barnehagene, ble også gjennomgått.
Referanser
Essahli Vik, N. (2019). “Den føyelige pedagogen – kartlegging som disiplinering av pedagogisk praksis”. Journal of Nordic Early Childhood Education Research, 18(12):1–14.
Oppdragsgiver
Forskningsrådet og Trondheim kommune, Norge