De yngste barna som vegfarere i barnehagen

Artikkelen studerer hvordan de yngste barnehagebarnas vandring og kroppslige bevegelse blir utgangspunkt for barnas læringsprosesser. Forfatterne utforsker hvordan den gjensidige dynamikken mellom omgivelser og barn kan få innvirkning på måten barns læringsprosesser kan forstås. Målet er å bidra til en tydeliggjøring av innholdet i et helhetlig læringssyn. Forskningsspørsmålet er: Hvordan kan de yngste barnehagebarnas vandring og bevegelser forstås som læring?

Forfatterne mener at ved å bevege seg gjennom verden, vil barn på ulike måter gjøre kroppslige, sansemessige og følelsesmessige erfaringer som videre kan transformeres til kunnskap og ferdigheter. Barnehagelærerens oppgave er å være en medvandrer, medopplever og medlærende, som deltar aktivt i felles undring og utforskning, med åpenhet og årvåkenhet for omgivelsene. Det handler om å lede andres oppmerksomhet og utveksle informasjon som en forløper til videre kunnskapsutvikling. Forfatterne understreker at en slik læringstilnærming kan være en påminnelse om hvordan læring i barnehagen kan forstås og praktiseres utover formidling av forhåndsdefinert kunnskap.

Forskerne har brukt empiriske data fra prosjektet «Blikk for vandring», hvor de yngste barnas vandring i barnehagen var i fokus, og der det ble gjennomført et mikro-feltarbeid i tre norske barnehager. Forskeren fulgte en gruppe på fire barn (2-3 år) fra en småbarnsavdeling og deres pedagogiske leder på en tur i barnehagens utemiljø. Prosjektet var inspirert av metoden «walking alongside, der forskeren var til stede som deltakende observatør i de samme omgivelsene som barna. Vandringene ble tatt opp med videokamera og analysen fokuserer på situasjoner som viser ulike sider ved barnas engasjement og involvering med omgivelsene.

Myrstad, A. & Sverdrup, T. (2019). «De yngste barna som vegfarere i barnehagen». Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 18(1):1-12.