Barnehagelæreres «matematikkundervisning» i barnehagen

Den internasjonale barnehageforskningen har tradisjonelt hatt mer fokus på barns læring enn på barnehagelæreres undervisning. Det er utviklet flere teorier om barns læring, men det er behov for å utvikle teorier om barnehagelæreres undervisning. Denne studien bidrar til teoretisering av undervisning i en norsk barnehagekontekst – med matematikk som case.

Norsk barnehage defineres inn i en sosialpedagogisk barnehagetradisjon, med et holistisk syn på læring der barna lærer gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Denne studien undersøker kjennetegn ved matematikkundervisning i hverdagsaktiviteter i en slik barnehagekontekst. Doktorgradsstudien består av 4 delstudier som bidrar med ulike perspektiver på matematikkundervisning i norsk barnehage. Det overordnede målet er å teoretisere hvordan matematikkundervisning i norsk barnehage kan arte seg i hverdagsaktiviteter.

Diskusjonen av delstudienes bidrag organiseres omkring tre tematikker: 1) hvorvidt barnehagelæreres arbeid kan karakteriseres som undervisning eller ikke, 2) hvorvidt dette arbeidet er matematisk eller ikke, og 3) hvilke utfordringer arbeidet innebærer og hvilke krav disse utfordringene stiller til barnehagelærernes kompetanse. I den norske barnehagekonteksten er det kontroversielt å bruke undervisningsbegrepet om barnehagelæreres arbeid. Denne studiens analyser av barnehagelæreres arbeid med matematikk i hverdagssituasjoner viser at barnehagelærerne forsøker å styre barnas oppmerksomhet mot matematikk med et formål om å støtte barnas læring, og derfor kan dette arbeidet beskrives som undervisning. Det matematiske ved barnehagelæreres arbeid er særlig knyttet til å identifisere matematikken i lek og hverdagssituasjoner, etablere og opprettholde felles fokus på matematikken, og å bruke matematiske begreper og språk bevisst. Arbeidet med matematikk i hverdagsaktiviteter er et komplekst arbeid som blant annet innebærer utfordringer om å styre oppmerksomheten mot noe annet enn det aktivitetene i utgangspunktet ser ut til å dreie seg om.

Hensikten med studien er ikke å endre norsk barnehage til å bli mer lik skolen og skolens arbeid med matematikk på bekostning av barns frie lek. Studien bidrar med å utvikle språk og begreper for å beskrive kjennetegn ved matematikkundervisning i en norsk barnehagekontekst, hvilke utfordringer dette stiller barnehagelærere overfor og hvilke krav dette stiller til barnehagelæreres kompetanse. På denne måten bidrar studien til å utvikle barnehagelæreres arbeid mot å bli en mer profesjonell praksis.

Studien tar utgangspunkt i kvalitative data fra fem barnehagelæreres praksis. Barnehagelærerne ble bedt om å gjennomføre en hverdagsaktivitet hvor de jobbet med matematikk med barna, og disse hverdagsaktivitetene ble filmet. I etterkant ble barnehagelærerne intervjuet med utgangspunkt i video-opptakene fra hverdagsaktivitetene. Analysene er inspirert av konstant komparativ metode, hvor målet er å konstruere teori med utgangspunkt i empiriske data.

Delstudie 1 diskuterer hva som gjør arbeidet med fagområdet antall, rom og form matematisk. Matematiske spørsmål og tilbakemeldinger identifiseres som to sentrale utfordringer i barnehagelærerens matematiske kommunikasjon. Delstudie 2 diskuterer hvordan arbeidet med matematikk i barnehagen kan kalles undervisning, og ser etter kjennetegn i den sosialpedagogiske barnehagetradisjonen. Delstudie 3 peker på hvilken kompetanse barnehagelærerne bruker i dette arbeidet og hvilke krav dette profesjonelle arbeidet stiller. Delstudie 4 analyserer utfordringer ved matematikkundervisning i en sosialpedagogisk barnehagetradisjon.

Sæbbe, P. E. (2019). “Barnehagelæreres «matematikkundervisning» i barnehagen”. Akademisk avhandling. Universitetet i Stavanger.