Identifying and characterizing risky play in the age one-to-three years

Denne studien undersøker forekomsten av og kjennetegnene ved risikofylt lek (risky play) blant barn i alderen 1 til 3 år. Formålet er å se nærmere på om den eksisterende definisjonen av risikofylt lek gjelder for denne aldersgruppen, eller om det er nødvendig med alternative definisjoner eller tilpasninger. Risikofylt lek kan generelt defineres som nervepirrende og spennende former for fysisk lek som omfatter usikkerhet og en risiko for å komme til skade.

Forfatterne konkluderer med at den eksisterende definisjonen av og kjennetegnene på risikofylt lek også gjelder for barn i 2–3-årsalderen. Når det gjelder ettåringene, er det ifølge studien flere avvik fra den eksisterende forståelsen av risikofylt lek. Dette må ifølge forfatterne naturligvis ses i relasjon til ettåringenes motoriske utvikling og særlig evnen til å gå. Analysen viser at ettåringene inngår i færre risikofylte aktiviteter enn de litt eldre barna, og når de leker, viser de heller ikke samme tydelige kroppsspråk eller ansiktsuttrykk som de litt eldre barna. Ifølge forfatterne uttrykker ettåringene altså færre følelser, særlig når de leker alene. Forfatterne finner at ettåringenes risikofylte lek typisk er enkeltstående situasjoner som er av kort varighet, noe som også avviker fra de litt eldre barnas risikofylte lek. Når ettåringene deltar i risikofylte aktiviteter, går det hovedsakelig ut på å leke med farlige gjenstander (elements), der begrepet farlig må forstås som subjektivt, det vil si ut fra hvordan ettåringer oppfatter risiko i forskjellige situasjoner. De yngste barnas risikofylte lek går altså ut på at barna utforsker og prøver ut omgivelsene og sin egen kropp i forhold til omgivelsene.

I et forsøk på å utvide den eksisterende forståelsen av risikofylt lek foreslår forfatterne at man legger til kategorien kraftfull lek (playing with impact), som når for eksempel små barn kaster seg ned i noen madrasser eller kjører sykkelen inn i et gjerde, og kategorien risiko gjennom observasjon (vicarious risk), som omfatter små barns observasjoner av eldre barns risikofylte lek. Sistnevnte kategori tolker forfatterne som en før-fase i de yngste barnas risikovillighet, som rommer potensielle læringsaspekter. Med bakgrunn i resultatene foreslår forfatterne følgende tilpassede definisjon av risikofylt lek: lek som involverer usikkerhet og utforskning – kroppslig, emosjonell, sanselig eller miljømessig – som kan gi positive eller negative konsekvenser.

Datainnsamlingen bygger på observasjoner, blant annet videoopptak og feltnotater, og kartlegging av forekomsten av risikofylt lek blant barn i alderen 1 til 3 år fra fem forskjellige barnehager. I alt deltok 26 ettåringer, 20 toåringer og 7 treåringer som ble observert i ti til tolv dager i alt. Gruppen av ettåringer ble imidlertid observert i ytterligere tre til fire dager. Barna ble observert i alle aktiviteter og overganger mellom aktiviteter, og det viktigste formålet var å avgjøre om atferd kunne karakteriseres som risikofylt lek. Derfor ble enhver situasjon som ble oppfattet som potensielt farlig, enten av barnet, personalet eller observatøren, kartlagt og beskrevet med vekt på personalets og barnas handlinger, ansiktsuttrykk, kroppsspråk, stemme/lyder og verbale uttrykk.

I tillegg ble følgende opplysninger samlet inn for hver forekomst av risikofylt lek: hvem (med koder for enkeltpersoner, kjønn og alder), hva (med beskrivelser av aktiviteter), personalets reaksjoner/innblanding (med beskrivelser av interaksjon), sted (med koder for innendørs/utendørs), sosialitet (med koder for alene/sammen) og varighet (med koder for lang/kort). For å avgjøre om barnas lek kan karakteriseres som risikofylt, skilles det i analysen mellom miljømessige og individuelle kjennetegn. De miljømessige kjennetegnene defineres ut fra objektiv risiko, som omfatter forhåndsdefinert, observerbar eller målbar risiko (for eksempel høyde, fart, ustabilt underlag), mens de individuelle kjennetegnene defineres ut fra subjektiv risiko, som innebærer hvordan barnet oppfatter risiko i forskjellige situasjoner (for eksempel via kroppsspråk, ansiktsuttrykk, lyder eller ord).

Kleppe, R., Melhuish, E., & Sandseter, E. B. H. (2017). Identifying and characterizing risky play in the age one-to-three years. European Early Childhood Education Research Journal, 25(3), 370-385.