Day care as an integrational arena and inclusive environment: Newcomer Migrant Girls’ Sociocultural Transitions and Negotiations of Identity, Home and Belonging

Avhandlingens overordnede forskningsspørsmål er: Hva fremmer nyankomne innvandrerbarns integrasjon og inklusjon i det sosiale hverdagslivet i barnehagen?
De supplerende forskningsspørsmålene for de fire artiklene som inngår i avhandlingen, lyder:

(1) Hvordan er de nyankomne innvandrerbarnas medvirkning når det gjelder å vurdere og definere sine egne behov, knyttet til barnehagelærernes holdninger?

(2) Hvordan kan nyankomne innvandrerbarns forhandlinger om inklusjon og sosial posisjonering forstås som multimodale strategier som barna bruker for å få adgang til gruppeaktiviteter blant jevnaldrende? Med begrepet modalitet viser forfatteren for eksempel til kroppsspråk og blikk, men også til gjenstander som barna bruker til å kommunisere det de mener, til andre.

(3) Hvordan kan rollelek forstås som representativ for nyankomne innvandrerbarns sosiale tilknytning til og trivsel i omgivelsene sine?

(4) Hvilke sosiale og strukturelle forhold bidrar til at nyankomne innvandrerbarn blir sosialt ekskludert fra hverdagslige, barnestyrte aktiviteter i barnehagen?

Avhandlingens fire artikler ser nærmere på hvordan innvandrerjentenes muligheter til å bli inkludert i barnehagens sosiale liv avhenger av deres egen evne til å forhandle identitet og tilhørighetsforhold, og av mulighetene de får av andre barn og av barnehagelærerne.

Den første artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med to pedagoger. Ifølge forfatteren viser intervjuene at pedagogenes forståelse av de to nyankomne innvandrerjentenes behov er preget av kulturbundne oppfatninger av hva som er normal eller «passende» utvikling blant barn, blant annet hva som kreves for å være skoleklar. Slike oppfatninger kan ifølge forfatteren påvirke måten pedagogene arbeider med barna på, og hvilke muligheter barna har for å være med og ta beslutninger om sine egne behov.

I den andre artikkelen viser forfatteren ut fra fire narrativer at multimodale forhandlinger kan utfolde seg i alle deler av barns hverdagsliv i barnehagen. Artikkelen peker på at de to nyankomne innvandrerjentenes forhandlinger om sosial posisjon er rettet direkte mot de barna som har høy status i barnegruppen, og at disse forhandlingene realiseres gjennom multimodale kommunikasjonsformer. Det går frem at sosial status bestemmes av barnas evne til å opprettholde og beskytte gruppens interesser og verdier. I tillegg kan barnets personlige kvaliteter og evner, som evnen til å skrive, brukes til å forhandle med og indikere barnets verdi for gruppen.

Den tredje artikkelen er basert på observasjoner av den ene av de to nyankomne innvandrerjentenes rollelek. Forfatteren beskriver hvordan jenta – som et resultat av tapet av sosiale og kulturelle referansepunkter og tilhørighetsforhold – befinner seg i et grenseland mellom posisjoner i sine nye barnehageomgivelser. Jentas daglige forhandlinger og forsøk på å rekonstruere sitt sosiale tilhørighetsforhold brukes her til å demonstrere hvordan nyankomne barns rollelek reflekterer barnas opplevelse av å høre til.

Med utgangspunkt i én videoobservasjon analyserer forfatteren i den siste artikkelen samspillet som finner sted når en gruppe jenter i barnehagen ekskluderer en nyankommen innvandrerjente fra å delta i en sosial aktivitet. Forfatteren bruker denne analysen til å vise at barnegrupper i barnehagen kjennetegnes av kamper om makt og sosiale posisjoner. Forfatteren mener at resultatene, som viser at det er en fare for at barnas opplevelser av relasjonelle konflikter og aggresjon (relational aggression) går ubemerket hen når de finner sted i tilsynelatende harmløse, barnestyrte hverdagsaktiviteter, nyanserer den generelle oppfatningen av barnehagen som positiv for nyankomne innvandrerbarn.

I løpet av et ni måneder langt feltarbeid ser forfatteren nærmere på hvordan to 4 år gamle nyankomne innvandrerjenter opplever å flytte fra en introduksjonsgruppe i barnehagen til en vanlig gruppe med jevnaldrende barn. Feltarbeidet finner sted i en norsk barnehage med to vanlige barnehagegrupper og to spesielle introduksjonsgrupper for nyankomne innvandrerbarn. Det empiriske materialet samles inn gjennom deltakerobservasjon, feltnotater og forskjellige deltakelsesbaserte metoder, som fotografier tatt av barna, rundturer i barnehagen og kunstneriske aktiviteter. Forfatteren gjennomfører også semistrukturerte intervjuer med to pedagoger (pedagogical leaders) og uformelle samtaler med barn, ansatte og foreldre.

Kalkman, K. (2017). Day care as an integrational arena and inclusive environment: Newcomer Migrant Girls’ Sociocultural Transitions and Negotiations of Identity, Home and Belonging. Doctoral theses at NTNU, 2017:67. Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Faculty of Social and Educational Sciences, Department of Social Work.