Does Professional Development of Preschool Teachers Improve Children’s Socio-Emotional Outcomes?

I perioden mellom 2011 og 2013 ble det gjennomført et randomisert kontrollert forsøk i danske barnehager for å undersøke om en intervensjon som var rettet mot barnehagelæreres faglige utvikling, styrket barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. Intervensjonen, som går under forkortelsen VIDA (Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud), var rettet mot barnehagebarn i alderen 3 til 5 år og konsentrerte seg særlig om sosialt utsatte barn. Formålet med nærværende studie er å undersøke effekten av VIDA-intervensjonen på barns sosiale og emosjonelle kompetanse (socio-emotional outcomes). Forskningsspørsmålene lyder: (1) Styrker faglig utvikling i form av VIDA-intervensjonen barnehagebarns sosiale og emosjonelle kompetanse? (2) Hvis ja, varierer effekten blant forskjellige grupper av barn (for eksempel på grunn av kjønn eller familiestatus) eller på grunn av forskjeller mellom barnehager (for eksempel i hvor ofte personalet skiftes ut)?

Resultatene viste at intervensjonen bidro til å forbedre barnas sosiale og emosjonelle kompetanse, særlig når det gjaldt emosjonelle symptomer og atferdsvansker. Men det var ikke mulig å konstatere en større forbedring blant sosialt utsatte barn enn blant barn i den øvrige barnegruppen. Til slutt viste resultatene at stor utskifting av personalet kan hindre at man lykkes med intervensjonen, men ifølge forfatterne må dette aspektet utforskes ytterligere.

VIDA-intervensjonen omfattet et opplæringsprogram for barnehagelærere der de ble tilbudt i alt sytten dagers opplæring fordelt over to år. Målet med opplæringen var å forbedre og kunnskapsbasere den pedagogiske praksisen, og den bestod av tre elementer: kunnskap, refleksjon og aktiviteter. Konkret tok opplæringsprogrammet blant annet opp emner som sosial arv, inklusjon/eksklusjon og refleksjonsverktøy. Etter at barnehagelærerne hadde fullført opplæringen, ble det forventet at de skulle overføre den teoretiske kunnskapen til aktiviteter som ble utviklet og gjennomført lokalt i barnehagene. En aktivitet varte minimum en måned, og da jobbet hele barnehagen med å gjennomføre aktiviteten og evaluere innsatsen.

De 58 deltakende barnehagene ble valgt fra tre forskjellige kommuner og delt inn i én intervensjonsgruppe og én kontrollgruppe, med 29 barnehager i hver gruppe. I alt var 686 barn involvert i studien, inkludert 396 barn fra barnehager som tilhørte intervensjonsgruppen, og 290 barn som tilhørte barnehager i kontrollgruppen.
Datamaterialet i nærværende studie består av bakgrunnsinformasjon som er hentet inn fra de tre deltakerkommunene og Danmarks Statistik, og av barnehagelærernes vurderinger av barnas sosiale og emosjonelle kompetanse, målt med det såkalte SDQ-skjemaet (Strengths and Difficulties Questionnaire). SDQ-skjemaet består av fem områder som ble analysert både samlet og hver for seg: emosjonelle symptomer (depressive/angstpregede reaksjoner og tegn på stress), atferdsvansker, hyperaktivitet, utfordringer overfor andre barn og prososial atferd. Barnas sosiale og emosjonelle kompetanse ble vurdert rett før intervensjonen startet (pre-test/baseline) og etter at intervensjonsperioden var over (post-test).

Jensen, B., Jensen, P., & Rasmussen, A. W. (2017). Does Professional Development of Preschool Teachers Improve Children’s Socio-Emotional Outcomes? Labour Economics, 45, 26-39.