Special education needs activities for children with language difficulties: A comparative study in Belarusian and Norwegian preschools

Formålet med studien er å undersøke hvordan aktiviteter for barn med særlige behov (i dette tilfellet språkvansker) utfolder seg innenfor de tilgjengelige fysiske rammene i henholdsvis Hviterussland og Norge.

Forfatterne bruker fire hovedkategorier til å beskrive forskjellene mellom de to landenes organisering og gjennomføring av spesielt tilrettelagte aktiviteter for barn med språkvansker:

1. Regulert–fleksibel
   Mens de observerte aktivitetene for barn med språkvansker i Hviterussland fulgte en stramt regulert plan og fant sted i fysiske rom som var særlig innredet og dekorert til formålet, var aktivitetene i Norge løsere strukturert og mer fleksible, både når det gjaldt måten rommene var innredet og dekorert på, bruken av materialer og aktivitetenes forløp.
   
   
2. Forhåndsdefinert–diffus
   I Hviterussland var aktivitetene forhåndsdefinert, og innholdet var bevisst utvalgt, mens aktivitetene i Norge var mer diffuse. Det vil si at de i noen tilfeller var forhåndsdefinert, mens de andre ganger fulgte et tilsynelatende mer tilfeldig konsept. Forfatterne finner at innholdet i aktivitetene i Norge vokste spontant ut av kommunikasjonen som fant sted i tilknytning til barnas lek.
   
   
3. Formålsstyrt (consequential)–tilfeldig (casual)
   I Hviterussland utgjorde de observerte språkaktivitetene en kjede som førte til spesifikke, forventede mål, mens de i Norge foregikk på en mer episodisk og uforutsett måte, uten å følge en fast rute mot et bestemt mål.
   
   
4. Repetitiv–avbrutt (disruptive) 
   I Hviterussland stod repetisjon i fokus, og det ble satt av tid til å oppsummere, evaluere og reflektere rundt den tilegnede kunnskapen. I Norge var det derimot ingen felles retrospektiv oppsummering av eller refleksjon rundt de fullførte øvelsene og aktivitetene.

Ut fra det ovenstående konkluderer forfatterne med at de observerte barnehagene i de to landene representerer svært forskjellige retninger når det gjelder aktiviteter for barn med språkvansker.

Forfatterne benytter en kvalitativ, komparativ casestudie og sammenligner forholdene i de to landene ved hjelp av videoobservasjoner av aktiviteter for barn med språkvansker. Til sammen observeres ti barnehageansatte fra fem forskjellige offentlige barnehager i hvert land. Informantene arbeider med barn i 5-årsalderen og har ansvar for å planlegge og utføre aktiviteter med barn med språkvansker. Analysen er rettet mot forskjellige aspekter ved de observerte aktivitetene og de fysiske rammene, blant annet innredningen av de fysiske omgivelsene (rom, møbler, materialer og dekorasjon) og organiseringen av aktivitetene. Det empiriske materialet analyseres ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse, og forfatterne benytter seg også av Mullers og Bernsteins begreper om kunnskapskonstruksjon.

Hanssen, N. B., & Hansén, S. (2017). Special education needs activities for children with language difficulties: A comparative study in Belarusian and Norwegian preschools. Education Inquiry. DOI: 10.1080/20004508.2017.1380486.

Hannås & Hanssen (2016). Special needs education in light of the inclusion principle: an exploratory study of special needs education practice in Belarusian and Norwegian preschools. European Journal of Special Needs Education, 31, 1-524.