Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial

Formålet med studien er å vurdere effekten av en intervensjon som var rettet mot barn med språkforståelsesvansker. Forfatterne undersøker i hvilken grad intervensjonen forbedret de deltakende barnas språkforståelse, og om effektene var varige.

Resultatene viser at det rett etter intervensjonen var moderate positive effekter av intervensjonen både på de nære, mellomliggende og fjerne målene på språkforståelse. Ved den oppfølgende målingen sju måneder etter var effektene på de nære og mellomliggende målene redusert, mens effektene på de fjerne målene stod fast. Ifølge forfatterne viser studien at det er mulig å forbedre språkforståelsen til barn med språkforståelsesvansker i barnehagegrupper (classroom settings).

Forfatterne gjennomførte et randomisert forsøk i 148 barnehagegrupper (preschool classrooms) i to kommuner. Språket til 860 barn ble vurdert, og av disse ble de 35 prosentene med de laveste scorene valgt ut til videre deltakelse (i alt 301 barn). Disse barna ble tilfeldig plassert i en intervensjonsgruppe (157 barn) eller i en kontrollgruppe (144 barn). Barnas gjennomsnittsalder ved starten av studien var 57,84 måneder.

Intervensjonen var rettet mot språkforståelse, og hensikten var blant annet å forbedre barnas ordforråd, narrative ferdigheter og evne til aktiv lytting. Intervensjonen strakte seg over tretten måneder, med fem seksukers treningsblokker (i alt tretti uker). Hver treningsuke bestod av to tretti minutters økter i grupper og én individuell økt som varte i femten minutter. Intervensjonen ble gjennomført av barnehagelærere, som fikk opplæring før oppstart og halvveis inne i intervensjonen. Kontrollgruppen fulgte det vanlige barnehagedagen, som omfattet lesing og språkaktiviteter, men i et langt mindre strukturert format.

Målene som skulle beregne effektene av intervensjonen, ble valgt og konstruert ut fra hvor langt de var fra ordene og materiellet som barna hadde fått opplæring i. Nære mål (near measures) bestod bare av lærte ord, mellomliggende mål (intermediate measures) bestod av passasjer eller setninger som inneholdt ord som dukket opp i intervensjonen, mens fjerne mål (distal measures) generelt var standardiserte språkmål som ikke inneholdt noen av ordene barna hadde lært. Barna ble testet individuelt ut fra de forskjellige målene før oppstart av intervensjonen, rett etter intervensjonen, på slutten av det siste året i barnehagen og ved en oppfølgende måling sju måneder etter.

B Hagen, Å. M., Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2017). Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1132-1140.