Learning about concepts through everyday language interactions in preschools

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærere, gjennom hverdagsaktiviteter og hverdagssamtaler med barn, kan støtte barnas forståelse for og erfaring med abstrakte, vitenskapelige begreper.

Studien viser at barn i alderen 3 til 6 år er i stand til å delta i spontane samtaler om abstrakte fenomener og knytte dem til sine egne hverdagserfaringer. Dette kommer for eksempel frem i en samtale om begrepet vinter, som et barn selv har tatt initiativ til. Analysen viser at barnet snakker om vinter som en årstid, ettersom det understreker at vinter er forskjellig fra høst. Ifølge forfatteren er barnets forståelse av vinter antakelig knyttet til en abstrakt og vitenskapelig forståelse av vinter (det vil si masser av snø, men ingen blader på trærne). Når barnet kategoriserer hverdagserfaringene sine ved å definere tegn på høst og vinter, kommuniserer det ifølge forfatteren at det har kunnskap om vinter som et abstrakt begrep som refererer til begrepet årstid – et begrep som er enda mer abstrakt enn begrepet vinter.

Forfatteren finner at barnehagelærerne snakker med barna om emner som interesserer barna, og emner som barna selv tar initiativ til å snakke om. Det er emner som for eksempel årstider, sykdom, frekkhet og uoppdragen oppførsel. Generelt møter barnehagelærerne barna på en varm og anerkjennende måte. Barnehagelærerne kommuniserer både kroppslig og verbalt at de lytter til barna og er interessert i det barna forteller, og de forsøker også å forlenge samtaler om emner som barna er interessert i. Konkret forsøker barnehagelærerne å få barna til å formulere sine egne tanker om og erfaringer med abstrakte, vitenskapelige begreper ved å stille åpne spørsmål og ved å gi dem nok tid til å tenke gjennom spørsmålene.

Analysen viser imidlertid at barnehagelærerne ikke ser ut til å skape rom for å utvide de abstrakte begrepene som samtalene dreier seg som. Ifølge forfatteren kunne barnehagelærerne ha utvidet barnas forståelse for de abstrakte begrepene ved for eksempel å legge frem noen av sine egne synspunkter eller ved å introdusere nye konkrete eller abstrakte begreper som var knyttet til begrepene i det språklige samspillet. At barnehagelærerne ikke bidrar til å hjelpe barna med å utvide forståelsen av de abstrakte begrepene, kan ifølge forfatteren forklares ved at den sosialpedagogiske tradisjonen dominerer pedagogikken i den undersøkte barnehagen. I den sosialpedagogiske tradisjonen er man mindre opptatt av barns kognisjon og begrepsdanning og mer opptatt av barns sosiale kompetanse. Ifølge forfatteren kan dette altså ha bidratt til å redusere barnehagelærernes oppmerksomhet på det språklige samspillet med barna.

Datamaterialet består av 12,5 timer med videoobservasjoner av to barnehagelæreres (preschool teachers) språklige interaksjoner med barn i forskjellige hverdagsaktiviteter. Observasjonene er gjort i én barnehage, nærmere bestemt i to avdelinger med barn i alderen 3 til 6 år, og strekker seg over fire måneder (i alt tolv dager med observasjon). Videoopptakene, som ble transkribert, danner grunnlag for en grundig interaksjonsanalyse, og fra dette materialet har forfatteren valgt ut tre spontane samtaler som alle handler om ords betydning.

Gjems, L. (2017). Learning about concepts through everyday language interactions in preschools. Psychology in Russia: State of the Art, 10(4), 33-44.