Preschool Children's Collaborative Science Learning Scaffolded by Tablets

Formålet med studien er å undersøke hvordan teknologier som nettbrett kan brukes i barnehagen for å støtte barnas undersøkende samarbeidslæring om naturvitenskapelige fenomener. Forfatterne gjør dette ved å se nærmere på barns verbale kommunikasjon i forskjellige voksenstyrte aktiviteter som handler om vannets faseoverganger, det vil si smelting, frysing, fordamping og kondensering. Forfatterne undersøker hvordan barn kommuniserer når de arbeider med faseovergangene, og hvordan barnas kommunikasjon påvirkes av forskjellige læringskontekster og bruken av nettbrett.

Forfatterne konkluderer med at video med langsom animasjon (slow animation) og tidsforkortet video (timelapse photography) er effektive digitale verktøy som kan bidra til å styrke barns samarbeidslæring om naturvitenskapelige fenomener. Analysen viser at barnas arbeid med disse teknikkene inspirerer dem til å ta aktivt del i felles diskusjoner om og refleksjoner rundt naturvitenskapelige fenomener og hypoteser. Ifølge forfatterne hjelper tidsforkortet video barna med å legge merke til forskjellige kjennetegn ved naturvitenskapelige fenomener, mens video med langsom animasjon tvinger barna til å reflektere rundt forskjellige forklaringsmodeller på et naturfenomen, og hvordan man selv kan representere disse modellene i en video. Resultatene peker på at disse to teknikkene synes å fremme mer avanserte refleksjoner blant barna, der barna aktivt undersøker det valgte naturfenomenet (i dette tilfellet vannets overfangsfaser) samtidig som de retter oppmerksomheten mot kreativ problemløsning. Forfatterne konkluderer derfor med at gruppediskusjoner etterfulgt av eksperimenter, «stimulated recall»-diskusjoner ved hjelp av tidsforkortet video og barnas egen produksjon av video med langsom animasjon er utbytterike prosesser når man jobber med naturfenomener og barn i barnehagen.

Dataene er samlet inn i én barnehage og omfatter i alt ni barn i alderen 3 til 6 år og én barnehagelærer. Undersøkelsen bygger på videoobservasjoner av i alt åtte forskjellige aktiviteter som handlet om faseoverganger, og som tok utgangspunkt i fire forskjellige læringskontekster: gruppediskusjon, «stimulated recall»-diskusjon, produksjon av video med langsom animasjon (slow animation) og eksperiment med eller uten tidsforkortet video (timelapse photography). Aktivitetene ble gjennomført som gruppesamarbeid og tok som hovedregel utgangspunkt i barnas egne erfaringer.

En aktivitet varte typisk mellom en halv og én time og startet med en felles diskusjon blant barna og barnehagelæreren. Deretter fulgte en voksenstyrt demonstrasjon eller et voksenstyrt eksperiment, der barna deltok aktivt i større eller mindre grad. Barna kunne for eksempel selv fryse eller tine vann, eller barnehagelæreren kunne demonstrere fordamping ved å koke vann på komfyren med barna stående rundt seg. En annen typisk aktivitet startet med en «stimulated recall»-diskusjon, der barna så en tidsforkortet video eller en video om fordamping med langsom animasjon. Disse videoene hadde barna lagd ved hjelp av et nettbrett og i samarbeid med barnehagelæreren. Deretter fulgte vanligvis enda et eksperiment eller en produksjon av en video med langsom animasjon, der barna brukte modelleire eller LEGO til å gjenskape fordampingen som de nettopp hadde sett i den tidsforkortede videoen. Ut fra en fenomenografisk og designbasert forskningstilnærming legger analysen vekt på barnas læringsprosesser, det vil si barnas tanker, argumentasjon og resonnementer.

Fridberg, M., Thulin, S., & Redfors, A. (2017). Preschool Children's Collaborative Science Learning Scaffolded by Tablets. Research in science education. DOI 10.1007/s11165-016-9596-9.