"Full kontroll i barnehagen?": en studie av styring og styringsmentalitet

Det overordnede formålet med studien er å undersøke hvordan barn og ansatte i barnehagen blir styrt gjennom barnehagens styringsmentalitet. Ved å bruke begrepet styringsmentalitet søker forfatteren å forstå hvordan det i møtet mellom mennesker og mellom mennesker, tid og rom produseres kunnskap som virker styrende og disiplinerende. Det overordnede formålet med studien besvares gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan får personalets forventninger til og forestillinger om barn betydning for personalets praksiser i barnehagen? (2) På hvilke måter legger ulike former for styring av rom og tid i barnehagen føringer for hvilke muligheter barn og ansatte får i hverdagen? (3) Hvilke reguleringer kan identifiseres i samhandlingen mellom barn og ansatte i barnehagen?

Den første delen av analysen setter søkelyset på de ansattes forventninger til barna i barnehagen. Forfatterens hovedpoeng er at de ansattes forventninger til barna er betydningsfulle fordi den måten barn omtales og fortolkes på, virker inn på de voksnes handlinger overfor barna. De ansattes forventninger til barna skapes gjennom deres erfaringer med det enkelte barn. Ut fra de egenskapene barna vurderes å ha, konstruerer personalet forventninger til hva det enkelte barnet kan eller har mulighet til å gjøre. På denne måten reguleres barnas muligheter i barnehagen ut fra de ansattes forventninger til dem, og slik får de ansattes klassifisering av barna betydning for hvem barna kan være i barnehagen. Ifølge forfatteren er de ansattes forventninger påvirket av diskurser om normalitet. Gjennom de ansattes krav til atferd og deres oppfatning av hva barna skal lære, og hva barna må forventes å kunne avhengig av for eksempel alder og kjønn, reguleres både barns og voksnes atferd i barnehagen. Men selv om barn styres og reguleres av disse rammene, påpeker forfatteren at de ikke er passive objekter som lar seg forme uten motstand. Barn oppdrar også hverandre, de utfordrer og begrenser hverandre, og de inkluderer og ekskluderer.

I den andre delen av analysen undersøker forfatteren hvordan hverdagslivet i barnehagen organiseres gjennom reguleringer av tid og rom. Slike reguleringer oppstår for eksempel gjennom de ansattes planlegging av rom og aktiviteter og måten de organiserer hverdagen på ved å dele opp tiden. Analysen peker på at rommenes utforming og innhold har betydning for hvilke muligheter barn og voksne opplever at de har i rommet. På samme måte har oppdelingen av tiden betydning for barn og voksnes atferd, for eksempel ved overganger fra én aktivitet til en annen. Det er i høy grad personalet som står for de forskjellige reguleringene, som de imidlertid også selv reguleres av. Motstand kommer til uttrykk gjennom alternative praksiser og forsøk på å omgå reguleringene. Ifølge forfatteren kan flere faktorer påvirke hvilke reguleringer av tid og rom som iverksettes, inkludert barnehagens styringsdokumenter, praktiske gjøremål, forventninger til hva barnehagen skal være, forventninger til barns utvikling og læring, tidspress og selve barnehagebygget. Disse faktorene skaper rammer som både barn og voksne må forholde seg til og skape muligheter innenfor.

Den siste delen av analysen ser nærmere på samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Generelt peker denne analysen på at barn beskrives som kompetente aktører som er i stand til å bruke avanserte sosiale strategier. Videre viser analysen at barn og voksne regulerer hverandres atferd gjensidig. De ansatte og barna styrer og regulerer både seg selv og hverandre, samtidig som de yter motstand mot å bli regulert. Både barn og voksne utøver dermed makt og motstand og er aktive aktører i egne og andres liv. Til slutt peker forfatterens analyse på at de ansattes bruk av makt kan medvirke til å ekskludere enkelte barn i gruppen. I måten personalet opptrer på, kan de skape aksept for at enkelte barn ekskluderes, for eksempel gjennom bruk av blikk og kroppsspråk i kommunikasjonen med barnet eller med andre ansatte om barnet.

Forfatteren gjør observasjoner i fire avdelinger i to forskjellige barnehager. I den ene barnehagen observerer hun to avdelinger for barn i alderen 0 til 3 år, mens hun i den andre barnehagen observerer to avdelinger for de større barna mellom 3 og 6 år. I de fire avdelingene er det i alt 14 ansatte og 51 barn (8 barn i hver småbarnsavdeling og 17–18 barn i hver av avdelingene for de større barna). I tillegg til observasjonene intervjuer forfatteren de ansatte (som har stillingsbetegnelsene pedagogisk leder, vikar, assistent, lærling, fagarbeider og spesialpedagog). Til slutt trekker hun inn fotografier tatt av barna på de fire avdelingene. Teoretisk er studien inspirert av sosialkonstruksjonisme, sosiokulturell teori og poststrukturalisme, med særlig vekt på Michel Foucaults forståelse av makt, diskurs og disiplin, inkludert governmentality.

Figenschou, G. (2017). "Full kontroll i barnehagen?": en studie av styring og styringsmentalitet. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:286. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Institutt for pedagogikk og livslang læring