«Harpespill, fantasiskalaer og syngende fingre» – om barnehagebarns møter med tre musikkrelaterte apper

Formålet med studien er å undersøke barns møter med tre musikkrelaterte apper på nettbrett: Air Harp, Bloom og Singing Fingers. Forfatternes mål er å bidra med kunnskap om hva musikkrelaterte apper kan tilby barnehagebarn av musikalske oppdagelser og skapende utforskning. De ser nærmere på hvordan barns samspill med musikkrelaterte apper foregår, og diskuterer mulighetene som appene tilbyr barna. Forskningsspørsmålet er: Hvilke aspekter av skapende handlinger er det i barnas møter med appene?

Resultatene tyder på at det ligger muligheter i appene som inspirerer til musikalsk utforskning og lek, der barnas musiske væremåter får handlingsrom.
De fleste barna møtte appene med raske bevegelser i hendene eller fingrene. Etter hvert ble utforskningen mer detaljert og bar preg av større ro. Barna var ofte til stede i hverandres utforskning. De lyttet, kommenterte lydene, lo og kom med forslag til løsninger på forskjellige problemstillinger. Når nettbrettet gikk fra barn til barn, plukket de opp innspill og ideer fra barna som hadde utforsket appene før dem, og bygde gjerne videre på dette. Barna imiterte både hverandre og de voksne i gruppen.

Ifølge forfatterne peker studien på at musikkrelaterte apper på nettbrett kan fungere som verktøy som kan bidra til at barna gjør forskjellige musikalske oppdagelser og opplever skaperglede. Appene kunne inngå i forskjellige former for intendert lydskaping og gav barna mulighet til å uttrykke musikalitet, noe som peker på at musikkrelaterte apper kan ha en rettmessig plass som et supplement til mangfoldet av lydkilder og redskaper i barnehagen. Ifølge forfatterne har en app på et nettbrett imidlertid også visse begrensninger, og det er ikke det rette fysiske redskapet eller instrumentet i alle situasjoner. Dette kommer for eksempel frem når et barn i studien forsøker å spille på nettbrettet med potene til et tøydyr. Skjermen er ikke trykkfølsom for myke poter og passer ellers ikke til barnets mer kroppslig aktive musikkutforskning, som involverer å hoppe opp og ned i en sofa.

Seks grupper med fire til seks barn i alderen 5–6 år deltok i studien, og artikkelen bygger på observasjoner av barnas møter med appene. De deltakende barna, som kom fra i alt fire barnehager, ble rekruttert gjennom forfatternes kontakt med studenter som tok barnehagelærerutdanning. Det ble gjort observasjoner av musikkaktiviteter i barnehagene, der forfatterne var deltakende observatører. Under musikkaktivitetene ble barna presentert for én app om gangen ved at nettbrettet ble lagt på bordet eller gulvet og den aktuelle appen ble åpnet mens barna satt rundt og så på. Forfatterne demonstrerte kort hvordan appen lagde lyd. Deretter fikk barna prøve appen etter tur, mens de andre barna lyttet og observerte. Datamaterialet i studien består av feltnotater og fotografier fra observasjoner av barnas første møter med appene. Analysen følger en hermeneutisk tilnærming, og forfatterne trekker inn observasjoner som er valgt ut for å vise forskjellige sider ved appene som kilder til musikalske opplevelser og oppdagelser. Sentrale begreper i studien er affordanse, musikkens grunnelementer og barns musiske uttrykksmåter.

Engesnes, N., Danbolt, I. A., & Hagen, L. A. (2017). «Harpespill, fantasiskalaer og syngende fingre» – om barnehagebarns møter med tre musikkrelaterte apper. Nordisk Barnehageforskning, 15(6), 1-17.