Flere barn på blokka: Rapport fra et forsknings- og utviklingsprosjekt om vurdering av barns trivsel og utvikling i barnehagen

Det overordnede formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærere og styrere arbeider med vurdering av barns trivsel og allsidige utvikling i barnehagen. Forfatterne undersøker blant annet hvordan barnehagelærere og styrere dokumenterer og vurderer barns trivsel og utvikling, hvilke kriterier vurderingene bygger på, og hva som preger prosesser og arbeidsmåter i vurderingsarbeidet.

Forfatterne identifiserer tre overordnede kategorier som illustrerer deltakernes erfaringer med arbeidet med å vurdere barns trivsel og allsidige utvikling:

1. Motstand
   Studien viser at flere barnehagelærere uttrykker motstand mot å dokumentere og måle barns trivsel, ettersom de synes det er utfordrende og ikke alltid mulig så se på et barn om det trives. Barnehagelærernes motstand knyttes også til bruken av vurderingsskjemaer og kartleggingsverktøy fordi de synes det er vanskelig å kategorisere trivsel. Både eiere og styrere gir uttrykk for at det mangler alternativer til bruk av kartleggingsverktøy. I barnehagelærernes motstand spiller også etiske faktorer en tydelig rolle. De etiske begrunnelsene omfatter blant annet bekymringer om hvorvidt det er riktig å vurdere enkeltbarn, og hvorvidt vurderinger kan føre til et snevert og unyansert syn på barnet. I begge barnehagene ble det å vurdere forbundet med å sette seg til doms over barna. Barnehagelærerne fryktet også at de skulle ta feil og dermed stemple barna på en måte som kunne slå negativt ut for dem senere. Barnehagelærerne var særlig opptatt av dette når informasjonen om enkeltbarn skulle gis videre til skolen eller andre instanser. Generelt viser barnehagelærere og styrere en grunnleggende respekt for barna og en skepsis til at for mye skal registreres og dokumenteres.
   
   
2. Språk, begreper og begrunnelser
   Forfatterne finner at barnehagelærerne og styrerne bruker mange forskjellige begreper når de snakker om å vurdere barns trivsel og utvikling, særlig i begynnelsen av prosjektet. Begrepet vurdering ble knyttet til evaluering, refleksjon, observasjon, kartleggingsverktøy, dokumentasjon og til utvikling av det pedagogiske arbeidet. Generelt ble begrepet vurdering knyttet til det å avgjøre om noe er godt eller dårlig, men flere gav også uttrykk for at de var usikker på hva begrepet betydde. Deltakerne hadde også mange assosiasjoner knyttet til begrepet trivsel, som trygghet, glede, anerkjennelse, humor og vennskap. Barn som trives, ble beskrevet som aktive og glade barn. Begrepet utvikling ble assosiert med beskrivelser av barns fremgang og mestring og med stadieteorier som vurderer barn opp mot universelle standarder. Barnehagelærerne snakket generelt mye mer om å vurdere barns trivsel enn barns utvikling. En gruppe av deltakerne gav imidlertid uttrykk for at det var lettere å vurdere utvikling enn trivsel, fordi det er flere tydelige kjennetegn på utvikling, som barns motoriske, språklige og sosiale utvikling. Tegn på trivsel ble oppfattet som mer personavhengige fordi barn er forskjellige.
   
   Senere i prosjektperioden ble forståelsen av begrepene vurdering, trivsel og utvikling imidlertid mer nyansert hos mange av deltakerne.
   
   
3. Metoder, tiltak og handlinger
   Ifølge barnehagelærerne bruker de en rekke tilgjengelige metoder til å vurdere barns trivsel og utvikling, som kartleggingsverktøy, skjemaer, observasjon og kriterier som de utviklet selv. Metodene ble brukt ved behov, for eksempel ved bekymring og kontakt med instanser som PP-tjenesten og som forberedelse til foreldresamtaler. Barnehagelærerne gir uttrykk for at vurderingsarbeidet ikke var så systematisk, og at det derfor kunne være preget av tilfeldigheter. Deltakernes skepsis mot å bruke ferdiglagde skjemaer ble gjerne løst ved at de endret og tilpasset skjemaene slik at innholdet i høyere grad var forenlig med det de selv opplevde som sentralt. Senere i prosjektet gav barnehagelærerne uttrykk for at vurderingspraksisen var blitt mer systematisk. De skrev for eksempel oftere ned observasjoner som ble drøftet med kollegaer på møter. 

Studien er en rapport fra et forsknings- og utviklingsprosjekt som er gjennomført i én kommunal og én privat barnehage. Studien omfatter i alt tjuefem barnehagelærere og tre styrere som i en periode på atten måneder deltok på fire dialogseminarer, der de ble presentert for forskning om relevante temaer og fikk mulighet til å drøfte sentrale teorier og begreper knyttet til vurdering av barns trivsel og utvikling. I løpet av prosjektperioden deltok deltakerne også i nettverksgrupper, der de reflekterte over forskjellige caser og utvekslet erfaringer med vurderingspraksis. Datamaterialet består dessuten av tre runder med gruppeintervjuer med de deltakende barnehagelærerne og styrerne. Eierne av barnehagene ble intervjuet én gang. Forfatterne utfører også en innholdsanalyse av hva rammeplanen for barnehagen og barnehagenes årsplaner sier om vurdering.

Eik, L. T., & Steinnes, G. S. (2017). Flere barn på blokka: Rapport fra et forsknings- og utviklingsprosjekt om vurdering av barns trivsel og utvikling i barnehagen. Høgskolen i Sørøst-Norge. Skriftserien nr. 18, 2017.