«Ei linerle vet at hun er ei linerle» – En kvalitativ studie av små barns «well-being» i barnehagen

Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan barn under 3 år har det i et utvalg norske barnehager. Studien ser spesifikt på tradisjonelt organiserte barnehager og fleksibelt organiserte barnehage (basebarnehager). Forskningsspørsmålene lyder: Hva karakteriserer hverdagslivet for små barn, og i hvilken grad har barn under 3 år mulighet til å erfare livskvalitet og well-being i ulike gruppetyper i barnehagen? Blir barna møtt som uerstattelige deltakere i et barnefellesskap?

Generelt konkluderer forfatterne med at barnehagens strukturelle og fysiske rammer kan gjøre det vanskelig for personalet å skape kontinuitet, gjensidighet og muligheter for å utvikle stabile og nære relasjoner til de små barna. Dette synes ifølge forfatterne å være særlig tydelig i de store, fleksible barnehagene.

Studien viser at det er store forskjeller mellom de tradisjonelle og de fleksible barnehagene, blant annet med hensyn til hvor tilgjengelig leketøy og forskjellige rom er for de små barna. I de store, fleksible barnehagene var dørene til spesialrom og uterom som oftest låst av hensyn til barnas sikkerhet, mens barna i de tradisjonelle barnehagene stort sett hadde fri tilgang til alle rom i avdelingen. Ifølge forfatterne måtte personalet i de fleksible barnehagene hele tiden tenke helhetlig og på effektivitet, noe som krever god koordinering og logistikk. Analysen viser at de fleksible barnehagenes ytre rammer samt utfordrende logistikk og utilgjengelig utstyr gav barna få muligheter til å velge hvor i barnehagen de ville være, hvem de ville være sammen med, eller hva de skulle gjøre. Forfatterne konkluderer dermed med at måten barnehagen var organisert på, fikk stor betydning for barnas hverdag.

Forfatterne finner derimot bare mindre forskjeller mellom de tradisjonelt organiserte barnehagene og de fleksibelt organiserte barnehagene med hensyn til nærvær og samspill mellom barna og mellom barn og personale. Generelt – og uavhengig av organiseringsform – finner forfatterne at personalet har en høy grad av omsorg for og oppmerksomhet mot enkeltbarn og kjernegrupper / aldersinndelte grupper. Analysen viser imidlertid at gruppestørrelsen og stabiliteten i barnegruppene ser ut til å påvirke personalets samspill med barna. Forfatterne finner at det er lettere å etablere stabile og nære relasjoner mellom barn og voksne i mindre barnegrupper som ikke er preget av manglende kontinuitet i personalsammensetningen. Jo større barnegruppen er, desto større er risikoen for at personalet inntar en overvåkende rolle og er mer avventende i stedet for å ta tydelig ledelse av hele barnegruppen. Ifølge forfatterne synes det også å være en mindre grad av markering av det kollektive og gruppefellesskapet i de store barnegruppene (det vil si grupper med mer enn 14 barn) enn i de små, stabile gruppene. I de store gruppene er personalet mer opptatt av det enkelte barnet enn av hele gruppen.

Forfatterne har valgt en mikroetnografisk tilnærming med feltarbeid som forskningsstrategi. Videre har de benyttet teamforskning, og fire forskere har til sammen gjennomført 245 timers feltarbeid i seks kommunale og private barnehager. Tre av barnehagene var tradisjonelt organisert og inndelt i avdelinger, mens de tre andre var fleksibelt organisert, det vil si de var basebarnehager, som er store, åpne barnehager med forskjellige spesialrom. Datamaterialet består av observasjoner og feltnotater som vektlegger hverdagslivets rutiner, samspillsmønstre og aktiviteter i de forskjellige rommene i barnehagen. Forskernes oppmerksomhet var også rettet mot hendelsene, stedene og artefaktene som barna dvelte ved, og relasjonene som barna inngikk i. Forskerne har videre gjennomført uformelle samtaler og intervjuer med barnehagepersonalet samt fokussamtaler med et utvalg av foreldrene. Erik Allardts teoretiske perspektiver på well-being og sosiologens analytiske begreper having, loving og being danner rammen for analysen av det samlede datamaterialet.

Eide, B. J., Winger, N., Wolf, K. D., & Dahle, H. F. (2017). «Ei linerle vet at hun er ei linerle» – En kvalitativ studie av små barns «well-being» i barnehagen. Barn, 2017 (1), 23-40.