The comforting touch: Tactile intimacy and talk in managing children’s distress

Formålet med studien er å undersøke hvordan omsorgspersoner i barnehagen reagerer når barn gråter.

Resultatene viser at omsorgspersonenes reaksjoner på barnas gråt omfatter en rekke former for beroligende berøring, som å klemme, klappe og stryke. Omsorgspersonene kunne dempe barnas gråt gjennom kroppslig nærhet og verbal kontakt med barna. Videre finner forfatterne at omsorgspersonene forstår barns gråt på tre forskjellige måter: (1) som barnets reaksjon på en emosjonell respons, for eksempel beroligende berøring, det vil si at barn kan reagere med gråt når de berøres på en beroligende måte, (2) som barnets behov for å uttrykke en bestemt følelse, og (3) som en måte barnet kan lindre sine negative følelser på. Ifølge forfatterne anerkjenner omsorgspersonene barnas gråt gjennom beroligende berøring, og på den måten kan de få barna i bedre humør.

Studien tar utgangspunkt i situasjoner der barn gråter, og er særlig rettet mot beroligende berøring. I alt deltok fem barnehagelærere (preschool teachers) og tjue barn i alderen 2,5 til 5 år fra to barnehager. Det empiriske materialet er basert på tjue timers videoopptak, som er samlet inn over en periode på to måneder. Da datamaterialet ble gjennomgått, ble det identifisert i alt 50 tilfeller hvor barna gråt. Disse tilfellene ble transkribert og systematisk sammenlignet med hensyn til for eksempel årsaken til barnas gråt, hvordan omsorgspersonene reagerte på barnas gråt, osv. I alle de 50 tilfellene reagerte omsorgspersonene med å ta verbal kontakt med barna, mens de i 33 tilfeller reagerte med beroligende berøring. I 12 av tilfellene brukte omsorgspersonene beroligende berøring intensivt. Disse tilfellene er analysert og presenteres i artikkelen via fire eksempler som ifølge forfatterne er representative for forskjellige varianter av beroligende atferd.

Cekaite, A., & Holm, M. K. (2017). The comforting touch: Tactile intimacy and talk in managing children’s distress. Research on Language and Social interaction, 50(2), 109-227.