Young children’s imagination in science education and education for sustainability

Generelt søker forfatterne å få innsikt i hvordan barn lærer og skaper mening om bærekraft, blant annet om dyrs overlevelse. Formålet med studien er å undersøke hvordan barns fantasi (imagination) kommer til syne når barn kommer på, foregriper og utforsker et problem som er viktig for dem. Konkret undersøker forfatterne hvordan barns fantasi oppstår og utvikler seg under og rett etter pedagogiske aktiviteter knyttet til problemstillinger om dyrs overlevelse, og hvilke tidligere erfaringer barna bruker når de finner fantasifulle løsninger på problemer om dyrevelferd.

Analysene i studien viser at barns fantasi er svært viktig når barn skal finne forskjellige løsninger på problemstillinger knyttet til bærekraft, blant annet dyrs overlevelse. I det første av de to illustrerende eksemplene viser forfatterne hvordan flere fantasifulle kombinasjoner (blends) oppstod da barna brukte tidligere erfaringer, som forslaget om at man effektivt kan forbedre dyrs jaktferdigheter ved hjelp av for eksempel «en tunge med superlim» eller «en giftig tunge som kan forandre seg til fem piler». Dermed bruker barna både sine tidligere erfaringer med å lime og jakte med piler og kunnskap om dyrs tunger til å løse et problem om dyrs jaktferdigheter. I det andre illustrerende eksemplet viser forfatterne hvordan barnas tidligere erfaringer hele tiden forvandler seg til nye fantasifulle kombinasjoner (blends). Et eksempel på dette er barnas forslag om hvordan frosker og andre dyr kan unngå å bli påkjørt når de skal krysse en trafikkert vei. Forfatterne finner at barna bruker sine tidligere erfaringer med både barnevogner (som froskene kan transportere babyene sine i), tunneler (som små dyr kan bruke) og trampoliner (som både små og store dyr kan bruke når de skal over veien).

Analysen viser at det som opprinnelig startet som lekeprat (playful nonsense) blant barna, senere utviklet seg til oppfinnsom problemløsning som var meningsfull for dem. I kraft av sine tidligere erfaringer skapte barna nye oppfinnsomme løsninger ved nettopp å tillate nye fantasifulle kombinasjoner. Ifølge forfatterne er det derfor viktig å være åpen og lyttende og å oppmuntre barn til å utforske bekymringene og spørsmålene de har om bærekraftproblemer grundigere og uten forhastede anbefalinger eller forslag fra voksne, slik at fantasien kan få rom til å blomstre.

Datamaterialet bygger på videoobservasjoner av en avdeling i én barnehage (preschool). Avdelingen består av tjue barn, to barnehagelærere (preschool teachers) og én assistent (assistant). Datamaterialet består av 9,5 timers videoopptak, fotografier av barnas arbeid, pedagogisk dokumentasjon samt barnas tegninger. Med utgangspunkt i transkriberte videoopptak og barnas tegninger analyseres to sekvenser som ifølge forfatterne er unike, illustrerende eksempler på barns fantasi som henholdsvis et sluttresultat (en ferdig tegning) og en fantasifull, samarbeidsorientert prosess i en barnehagekontekst. Til dette brukes practical epistemology analysis og analytiske begreper som transaction og blending.

Caiman, C., & Lundegård, I. (2017). Young children’s imagination in science education and education for sustainability. Cultural Studies of Science Education, 1-19. DOI 10.1007/s11422-017-9811-7