Rooms with gender: physical environment and play culture in kindergarten

Formålet med studien er å undersøke hvordan forestillinger om kjønn er vevd sammen med det fysiske miljøet i en barnehage, og hvordan det fysiske miljøet påvirker barns lekekultur (play culture). Dette gjøres ved å undersøke hvordan barnehagemedarbeidere beskriver det fysiske innemiljøet, og hvordan de oppfatter at det fysiske miljøet påvirker barns lek.

Generelt konkluderer forfatterne med at kjønn er tett vevd sammen med barnehagens fysiske miljø. Analysen av intervjuene peker på at medarbeiderne forbinder barnas lek med kjønn, noe som stiller krav til barnehagens fysiske design. Ifølge informantene er det de kvinnelige medarbeiderne som har ansvar for å utforme det fysiske miljøet, og miljøet oppfattes derfor som feminint. De forskjellige rommene og sonene i barnehagen (som dukkekroken og malehjørnet) er konstruert til bestemte aktiviteter som gir tydelige føringer for hvordan rommene skal brukes. Ifølge forfatterne har det fysiske miljøet dermed en strukturell makt over barnas lek.

Intervjuene peker også på at barnas lek produserer og reproduserer medarbeidernes stereotype forestillinger om kjønn, og omvendt. Ifølge medarbeiderne krever lek som forbindes med gutter, maskuline egenskaper som hardhet og barskhet samt fysisk aktivitet med bruk av kropp og stemme, mens lek som forbindes med jenter, krever feminine egenskaper som å være blid, bruke innestemme og benytte begrenset plass. Selv om barna av og til krysser disse kjønnede linjene ved å delta i lek som ikke forbindes med deres eget kjønn, oppfatter medarbeiderne at jenter og gutter bruker rommene forskjellig, og at de bruker forskjellige rom og soner i barnehagen. Ifølge informantene foretrekker guttene som oftest å leke i rom som inneholder materialer som forbindes med gutter (som LEGO), mens jentene foretrekker å bruke rom med aktiviteter knyttet til jenter (som dukkekroken). Analysen peker på at rommene og sonene i barnehagen – som brukes av enten jenter eller gutter – kan føre til at det fysiske miljøet ikke er tilgjengelig for hvert enkelt barn, det vil si at ikke alle barn har like muligheter til å bruke de forskjellige rommene og sonene.

Datamaterialet består av åtte dyptgående, individuelle intervjuer med fire kvinnelige barnehagelærere (kindergarten teachers) samt to mannlige og to kvinnelige assistenter (assistants) fra én barnehage. Barnehagen er aldersintegrert og tradisjonelt organisert med to avdelinger for barn i alderen 1 til 3 år og to avdelinger for barn over 3 år. Hver avdeling består av en garderobe, et større spise- og lekeområde, et mindre lekerom og et kjønnsnøytralt toalett. I tillegg består barnehagen av et stort fellesrom, et kjøkken, en gymnastikksal og et personalrom. Under intervjuene ble hver informant bedt om å beskrive barnehagens fysiske miljø og svare på oppfølgingsspørsmål, som «Hvem har designet rommene?» og «Hvordan bruker barn rommene?». Hvert intervju varte ca. 90 minutter, og det ble gjort lydopptak som deretter ble transkribert.

Børve, H. E., & Børve, E. (2017). Rooms with gender: physical environment and play culture in kindergarten. Early Child Development and Care, 187(5-6), 1069-1081.