Caring for people and the planet: preschool children’s knowledge and practices of sustainability

Det overordnede formålet med avhandlingen er å undersøke og sammenligne kunnskap og selvrapporterte praktiske ferdigheter innenfor bærekraftig utvikling (sustainability) blant barn som går i økosertifiserte og ikke-økosertifiserte barnehager. Forfatteren utforsker om det er en sammenheng mellom barns kunnskap og ferdigheter innenfor bærekraft og forskjellige forhold i barnehagen og hjemmet. Hun trekker også inn barnas egne oppfatninger av hvor kunnskapen deres stammer fra, i analysen.

Resultatene viser at mange av barna har bygd opp kunnskap om økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter ved bærekraft. De har kunnskap om hvordan man bruker penger, hvordan man sorterer forskjellige gjenbruksartikler hjemme og i barnehagen, og hvordan forskjellige transportformer påvirker miljøet og menneskenes helse og trivsel. Barna har også en bevissthet om livet til barn andre steder i verden og om hva det vil si å dele ressurser med andre mennesker.

Analysen viser en positiv sammenheng mellom barnas bærekraftrelaterte kunnskap og praktiske ferdigheter og det at barnehagelærere og foresatte deltar i diskusjoner og aktiviteter knyttet til bærekraftig utvikling sammen med barna. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom økosertifiserte barnehager og ikke-økosertifiserte barnehager når det gjelder barnas kunnskap og praktiske ferdigheter på området. Barna oppgir foreldre eller foresatte som den viktigste kilden til kunnskap om bærekraft sammen med barnehagelærere og TV. Flere av barna oppgir også at kunnskapen om bærekraftig utvikling kommer fra dem selv.

Forfatteren samler inn både kvalitative og kvantitative data fra tolv barnehager (förskolor) i seks kommuner. Seks av de deltakende barnehagene er økosertifiserte. For å få innsikt i barnas kunnskap og praktiske ferdigheter innenfor bærekraftig utvikling intervjuer forfatteren 53 barn i alderen 5–6 år, som er i gang med sitt siste år i barnehagen. Datamaterialet består også av spørreskjemasvar fra 74 barnehagelærere og 89 foresatte/foreldre (vårdnadshavare) og intervjuer med sju styrere (förskolechefer). De kvalitative dataene bearbeides ved hjelp av innholdsanalyse og den såkalte SOLO-klassifikasjonen, som brukes til å definere forskjellige nivåer i barnas argumentasjon om bærekraft. Den kvantitative delen av studien består av multivariabel statistisk analyse.

Borg, F. (2017). Caring for people and the planet: preschool children’s knowledge and practices of sustainability. Doctoral dissertation. Umeå: Umeå University.