Teachers' pedagogical mathematical awareness in diverse child-age-groups

Formålet med studien er å undersøke barnehagelæreres (preschool teachers) oppmerksomhet på fire matematiske områder – tallforståelse, tallrekkefølge, geometriske former og geometriske mønstre – i det pedagogiske arbeidet med barn i forskjellige aldrer. Forskningsspørsmålene lyder: Varierer barnehagelærernes oppmerksomhet på forskjellige matematiske områder etter barnas alder? Og hvilke pedagogiske bevissthetsnivåer ligger i så fall bak? Forfatterne konstruerer seks bevissthetsnivåer for å vurdere barnehagelærernes pedagogisk-matematiske bevissthet: to grunnleggende nivåer som omfatter barnehagelærernes oppmerksomhet på egen bruk av matematikk i barnehagepraksisen, to nivåer som omfatter barnehagelærernes oppmerksomhet på barnas bruk av matematikk, og to nivåer som handler om hvordan barnehagelærerne involverer barna i den matematiske utforskningen.

Barnehagelærerne jobber oftere med matematisk innhold med barna i mellomgruppen, det vil si barn i 4–5 årsalderen, men valget av spesifikke matematiske områder avhenger ikke nødvendigvis av barnas alder. I begge aldersgrupper får tallforståelse relativt mye oppmerksomhet, mens tallrekkefølge og geometriske former får litt mindre oppmerksomhet og geometriske mønstre minst. Forskjellene mellom aldersgruppene er minst når det gjelder tallforståelse, og dette området får relativt stor oppmerksomhet i begge gruppene. For de tre andre matematiske områdene er forskjellene mellom de yngste og de mellomste barna større.

Barnehagelærerne som jobber med de yngste barna, observerer og engasjerer barna i matematikk litt sjeldnere enn de som jobber med den eldste gruppen. Det er dessuten signifikante forskjeller mellom de to aldersgruppene når det gjelder barnehagelærernes oppmerksomhet på barnas egne matematiske initiativer, og når det gjelder problematisering av tallrekkefølger og geometriske former og mønstre. De mellomste barna gis generelt flere utfordringer innenfor samtlige matematiske områder. Det er videre signifikante forskjeller mellom de to aldersgruppene (til de eldre barnas fordel) med hensyn til om barnehagelærerne velger tall som læringsinnhold, hjelper barna med å skille mellom og kommunisere tallrekkefølger, observerer barn som tar initiativ til å utforske og bruke matematikk, og problematiserer og utfordrer matematiske konsepter sammen med barna (signifikant for alle områder bortsett fra tallforståelse).

Ifølge forfatterne er resultatene i tråd med tidligere forskning, som viser at tall er det primære matematiske læringsinnholdet i barnehagen, mens geometri og romlige aspekter er et mer forsømt område.

Barnehagelærerne som deltok i studien, kom fra tre kommuner i Sverige. Forfatterne sendte et spørreskjema til 147 barnehagelærere, og svarprosenten var 79. Forfatterne konsentrerte seg om barnehagelærere som jobbet med barna i den yngste gruppen (1–3 år) og mellomgruppen (4–5 år) – til sammen 105 stykk. Spørreskjemaet undersøker barnehagelærernes kunnskap om matematiske områder i sammenheng med barns læring og kunnskapen deres om matematisk didaktikk.

Björklund, C., & Barendregt, W. (2016).Teachers' pedagogical mathematical awareness in diverse child-age-groups. NOMAD – Nordic Studies in Mathematics Education 21(4), 115-134.

Björklund, C. & Barendregt, W. (2016).Teachers’ Pedagogical Mathematical Awareness in Swedish Early Childhood Education. Scandinavian Journal of Educational Research 60(3), 359-377.