Förskollärares yrkeskunnande: Förskollärares erfarenheter av praktiskt handlande i pedagogisk verksamhet

Formålet med studien er å utforske hvordan barnehagelærere beskriver sin faglige kompetanse (yrkeskunnande). Forskningsspørsmålene lyder: (1) Hva forteller barnehagelærere i barnehagen og den svenske førskoleklassen (förskoleklass) om sine erfaringer med pedagogisk praksis (praktiskt handlande)? (2) På hvilken måte kan barnehagelærernes individuelle og kollektive refleksjon bidra med ny innsikt i deres faglige kompetanse?

To sentrale temaer trer frem i forbindelse med det første forskningsspørsmålet:
(1) forventninger og (2) barnehagelærerens måte å møte barnet på (bemötande).

1. Forventninger
   Med hensyn til forventninger opplever barnehagelærerne at omgivelsene, for eksempel kollegaer og foreldre, har forventninger til dem som fagfolk.
   Disse forskjellige forventningene påvirker den enkelte barnehagelærers måte å handle på i praksis. Et eksempel på en slik forventning er at barnehagelæreren skal forberede barnet på fremtidens utfordringer. Barnehagelærerne knytter denne forventningen til endringer i samfunnet, som spiller en rolle for den pedagogiske faglige kompetansen. Samtidig som de møtes med krav og forventninger, opplever barnehagelærerne imidlertid også at de har muligheten til å arbeide relativt fritt ut fra de intensjonene som legges til grunn for barnehagen og førskoleklassen i for eksempel læreplaner.
   
   
2. Barnehagelærerens måte å møte barnet på
   Når det gjelder dette temaet, er barnehagelærerne enige om at måten man møter barnet på, er en viktig del av den pedagogiske faglige kompetansen, som kan ses som den enkelte barnehagelærers arbeidsredskap. Gjennom forskjellige praksiseksempler prøver barnehagelærerne å beskrive hvordan de møter barn på grunnlag av faglige ferdigheter og faglig dømmekraft, noe som kan være vanskelig å beskrive språklig. Barnehagelærerne legger vekt på at de i møtet med barn må ha barnefokus; de må møte barnet verbalt og vise interesse for hva barnet synes er spennende. Ved å gjøre barn delaktige opplever barnehagelærerne at de ser og møter barnet som kompetent tross barnets lave alder.

Det andre forskningsspørsmålet i studien, som handler om barnehagelærernes refleksjon, viser at refleksjon er en sentral forutsetning for å kunne formulere og synliggjøre ny innsikt i barnehagelærernes faglige kompetanse. Barnehagelærerne gir uttrykk for at det å få tid og rom til individuell og særlig kollektiv refleksjon er en berikelse for deres faglige kompetanse.

Forfatteren bruker den såkalte dialogseminarmetoden, som innebærer at barnehagelærere inviteres til å delta i en rekke dialogsamtaler der de diskuterer og reflekterer rundt forskjellige tekster som er valgt ut for å sette søkelys på barnehagelæreres faglige kompetanse. I denne studien deltar i alt elleve barnehagelærere som enten jobber i barnehagen eller i den svenske førskoleklassen (förskoleklass). Deltakerne deles inn i to grupper, og hver av disse møtes til fem dialogseminarer. Etter det første treffet, der deltakerne får en innføring i dialogseminarmetoden, er prosedyren at hver enkelt barnehagelærer leser en fagtekst og en skjønnlitterær tekst før hvert dialogseminar. Barnehagelærerne skal også skrive en kort tekst om hvilke tanker lesningen vekker. Tekstene danner grunnlag for dialogseminarsamtalene.

Det empiriske materialet består av barnehagelærernes individuelt skrevne tekster samt de transkriberte dialogseminarsamtalene. Studiens teoretiske perspektiv er inspirert av Aristoteles’ tre kunnskapsformer: episteme (teoretisk og vitenskapelig kunnskap), techne (praktisk og produktiv kyndighet) og fronesis (praktisk og etisk klokskap). Empirien bearbeides og fortolkes med inspirasjon fra hermeneutikken.

Bodin, U. L. (2017). Förskollärares yrkeskunnande: Förskollärares erfarenheter av praktiskt handlande i pedagogisk verksamhet. Mälardalen University Press. Licentiate Theses, No. 261. School of Education, Culture and Communication, Mälardalen University, Sweden.