Samtals- och skriftspråksorienterade lärarledda aktiviteter i förskoleklass

Det overordnede formålet med avhandlingen er å bidra med kunnskap om den pedagogiske virksomheten i den svenske førskoleklassen (förskoleklassen). Avhandlingen setter søkelyset på voksenstyrte aktiviteter rettet mot samtale og skriftspråk. Forfatteren søker å svare på disse to forskningsspørsmålene: (1) Hva skjer i møtet mellom de voksne og barna i disse aktivitetene? (2) Hvilke forutsetninger skaper samspillet mellom de voksne og barna i aktivitetene for barnas samtaler og skriftspråklighet?

Analysen viser at de voksne bruker forskjellige verktøy for å fremme barnas muligheter til å delta i samtalen. De stiller for eksempel åpne spørsmål, og avhengig av hvor mye barnet utdyper svaret, avgrenser den voksne samtalen eller støtter barnet med oppfølgende spørsmål. Dette fører til at barna får omtrent like mye taletid uansett om de er snakkesalige eller mer fåmælte, men ifølge forfatteren kan det også bety at mulighetene til å fordype samtalen begrenses.

Samtalemønstret i klasserommet preges av at den voksne stiller spørsmål som barna svarer på, hvorpå den voksne kobler seg på samtalen igjen ved å evaluere svaret, følge opp med et nytt spørsmål eller utvikle svaret selv. Ved å bruke navnelapper eller «gå hele runden rundt» skaper den voksne en turordning som lar alle barna delta i samtalen. Gjennom håndsopprekking lar den voksne barna selv bestemme om de vil delta i samtalen, selv om det fortsatt er den voksne som styrer hvilke barn som får ordet. På den måten sosialiseres barna til å opptre som elever, som forventes å rekke opp hånden når de vil ha ordet. Det hender imidlertid også at de voksne handler motsatt i situasjoner der barna tar initiativ til å delta i samtalen. Det skjer for eksempel når den voksne først ikke lar et barn å snakke, men rett etterpå gir barnet ordet, eller når den voksne ber barna rekke opp hånden, men deretter gir ordet til et barn som ikke har rakt opp hånden. Ifølge forfatteren kan slike motstridende handlinger fra de voksnes side gjøre det vanskelig for barna å vite hvilken atferd som forventes av dem.

Når det gjelder skriftspråklighet, viser observasjonene at de voksne og barna arbeider med språkets oppbygning (den grammatiske koden) på ulike måter, og at arbeid med språklydene står sentralt. Når de arbeider med ord som forklares og settes sammen, får barna muligheten til å utvide ordforrådet. Når barna skriver hele setninger, integreres lydene, bokstavene og ordene i språket. En del barn deltar med interesse i øvelsene, mens andre gjør motstand. Denne motstanden kan for eksempel bunne i at de gjorde den samme øvelsen da de gikk i barnehagen. Det hender også at et barn foreslår at de skal endre øvelsen slik at den blir mer utfordrende, men at den voksne ikke følger opp forslaget fordi det vil føre til at andre barn i klassen ikke vil kunne løse oppgaven.

Det går også frem at både de voksne og barna leser historier høyt. Når de voksne leser, hender det at de avbryter lesingen for å stille spørsmål om handlingen, og av og til går de også bak selve handlingen og knytter tekstens innhold til barnas egne erfaringer. Gjennom den voksnes spørsmål kan barna få et blikk for strategier som kan hjelpe dem med å forstå innholdet i tekster. Når barna leser, benytter noen seg av lydstrategien, mens andre barns lesing er mer automatisert. Tekstene som barna leser, har forskjellig vanskelighetsgrad, noe som gjør det mulig å tilpasse dem til den enkeltes forutsetninger og behov. Alle barna gjør imidlertid som oftest de samme skriftspråklige oppgavene, noe som hindrer en ytterligere individuell tilpasning.

Forfatteren gjennomfører et etnografisk feltarbeid der deltakerobservasjon og utarbeiding av feltnotater står i sentrum. Feltarbeidet finner sted i tre svenske førskoleklasser med i alt sju ansatte (förskollärare, grundskollärare og fritidspedagoger). Det er mellom 20 og 25 barn i hver klasse og omtrent like mange gutter som jenter. I tillegg til feltnotatene blir det samlet inn dokumenter og gjennomført uformelle samtaler, men disse aktivitetene blir bare brukt som bakgrunn og støtte for analysen av feltnotatene. I analysen trekker forfatteren inn sosiokulturelle perspektiver på læring, utvikling, språk og literacy.

Aminoff, C. (2017). Samtals- och skriftspråksorienterade lärarledda aktiviteter i förskoleklass. Licentiatavhandling. Institutionen för beteendevetenskap och lärande, Linköpings universitet.